Berit Reisel

Holocaust var ikke bare en historie om deportasjon og drap, men også om ran. Den økonomiske likvidasjonen av jødene var en del av folkemordet i hele Europa – også i Norge. Verdier ble beslaglagt og fordelt gjennom et finmasket system, der utbyttet tilfalt den norske staten, naziledere, frontkjempere, Wehrmacht og Berlin.

For de få som overlevde og kom tilbake til Norge etter krigen, var det derfor nesten ingenting å vende tilbake til. Selv om det ble opprettet en erstatningsordning, var den så komplisert og byråkratisk at kampen for selv små beløp ble en ny belastning. Mange møtte dessuten mistro, fordi så mange familiemedlemmer var drept.
I 1996 oppnevnte Justisdepartementet det såkalte Skarpnes-utvalget for å granske inndragningen av jødisk eiendom under og etter krigen. Berit Reisel var ett av syv medlemmer. Utvalget klarte imidlertid ikke å samle seg om verken de historiske fakta eller tolkningen av dem. Reisel og Bjarte Bruland dissenterte og leverte en egen mindretallsrapport. Dermed inneholder NOU 1997:22 både en flertalls- og en mindretallsrapport, med ulike konklusjoner. I 1997 valgte Regjeringen og Stortinget å følge mindretallet og vedtok en samlet erstatning på 450 millioner kroner.Foredraget tar publikum med inn i denne historien – og inn i et landskap preget av fordommer, politisk tautrekking og motstand fra både byråkrati og etablerte miljøer.

Berit Reisel, født 7. juni 1945 i Norrköping, kom tilbake til Norge med familien i 1947. Hun er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo og har arbeidet som avtalespesialist, underviser og forfatter. Hun har hatt en rekke sentrale verv i Det Mosaiske Trossamfunn og internasjonale jødiske organisasjoner. Etter erstatningsoppgjøret var hun en sentral drivkraft i arbeidet med minnesmerket over deporterte jøder i Oslo og i etableringen av HL-senteret, der hun var nestleder og senere styreleder fra 2001 til 2010.

I 2021 utga hun boken Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge, som skildrer plyndringen, oppgjøret og menneskene som mistet alt. I 2025 bevilget Norsk filminstitutt 18,3 millioner kroner i produksjonsstøtte til spillefilmen Oppgjøret, basert på boken.