Referat - forelesninger, konserter, studieturer

Forelesning 24.04.2024, Solfrid Mykland Fjell, underviser og forsker ved NHH og dommer: "Bruk ordene som nøkler, ikke som hammer - om konfliktforståelse og konflikthåndtering både hjemme og ute"

Bruk ordene som nøkler og ikke som hammer var budskapet til vårsemesterets siste foreleser, Solfrid Mykland Fjell. Engasjert og inspirert gav hun oss en grundig veiledning om begrepene konfliktforståelse og konflikthåndtering. Hvor lett en konflikt kan oppstå og hvordan konflikter kan løses. Et meklingsmøte mellom partene kan da være fruktbart slik at en slipper en rettssak. En rettssak er svært kostbar og mentalt belastende. I tillegg er det ofte lang ventetid før saken kommer opp, noe som kan føre til at konflikten eskalerer ytterligere.

Solfrid Mykland Fjell har en Master i eiendom fra NMBU i 2000. Deretter har hun tatt høyere avdeling i administrasjon og ledelse ved NHH i 2003 og doktorgrad ved NHH med tema Mekling i domstolene i 2011. Videre har hun jobbet som forsker. Hun underviser blant annet ved NHH og Høgskolen Vestlandet. Siden 2017 har hun vært dommer i Hordaland jordskifterett. I dag har hun hovedansvar for den nye opplæringen av rettsmeklere i Norges domstoler. Hun er også en etterspurt foredragsholder for næringslivet i temaet knyttet til både forhandlinger og konflikthåndtering. I tillegg bidrar hun jevnlig ved NHH Executive, blant annet med programmene Master i strategisk ledelse og Master i økonomisk styring.

Hva er en definisjon av konflikt? To parter er uenige om en sak. Typiske konflikter kan for eksempel være i familiesammenheng om hvor eller hvordan ferien skal tilbringes. Derfor er det viktig å avklare forventningene i forkant. Krangling og konflikt om familiehytten er heller ikke uvanlig. Konflikter som svært ofte ender i retten er nabokrangler. Strid om grenser mellom eiendommer er gjengangere i domstolene. Årsaken er ofte at det har vært dårlig merking og registrering av eiendomsgrenser opp gjennom tidene. Siden så mange eiendomskonflikter havner i retten, har Norge, i motsetning til andre land, opprettet en egen domstol for jordskifte.

Ofte er det små uenigheter som skaper konflikter, men som kan vokse slik i omfang at de blir uløselige og til slutt havner i retten. For å bremse denne kostbare utviklingen satses det nå i økende grad på meklingsmøter. Partene får tilbud om mekling i forkant. Hvorfor er det så mange slike konflikter? Mykland Fjell pekte på at en årsak kan være at vi nordmenn er litt konfliktsky. I stedet for å ta ondet ved roten og avklare eventuelle friksjoner, satser vi på at "det skal gå seg til". Følgen blir da ofte at konflikten eskalerer. Dessuten er konflikter et yndet tema for mediene. Et eksempel på det er boken med tittelen "Den jævla naboen" som er skrevet av to journalister.

Hvordan løses en konflikt? Viktig med fokus på små detaljer. Være en aktiv og lyttende part. Spørre seg selv om hva som er viktig her.

Et praktisk knep som ofte blir benyttet i meklingsmøtene, er meklingssjokoladen. For lavt blodsukker kan skape ytterligere spenninger. Derfor viktig at partene ikke er sultne.

Hva gjør man dersom konflikten er helt fastlåst? Jo, da tar man en tur på "balkongen" for å få et bredere perspektiv og tenke gjennom problemstillingen. Det handler om å være proaktiv og ikke reaktiv. Ofte reagerer vi for fort, og konflikten øker ytterligere i omfang.

Den såkalte " konflikttrappen" som ble vist til, var en god illustrasjon av hvorledes konflikter øker. Den bestod av seks trappetrinn hvor det laveste trinnet var betegnelsen på ulikt syn mellom partene. Deretter gikk uenigheten om sak ofte over til kritikk av person, man blir sint, danner seg et fiendebilde og som på det sjette trinnet kan føre til full krig og at advokat og rettsvesen koples inn.

Meklerens rolle er å få til en dialog mellom partene, få til en kommunikasjon som fører til at partene hører hva motparten sier slik at man kan få bygget en bro mellom ulikhetene. Derfor er ordene den viktigste nøkkelen. Man må få ryddet i ordene. Vi mennesker tror vi er mye tydeligere enn det vi er. Lytte og spørre om igjen. "Forstod jeg deg rett da du sa …." slik at en forankrer det viktige.

Avslutningsvis oppsummerte Mykland Fjell
- Viktigheten av å se en sak fra to sider. Lett å bare se motparten og ikke en selv oppi en konfliktsituasjon
- Begrepet "Illusjon av transparens", vi tror vi er mye tydeligere enn vi er. Vi mennesker kan oppfatte samme     opplevelse ulikt
- Tenke før man reagerer. Ta en tur på balkongen
- Vise respekt og si unnskyld og mene det
- Lage gode avtaler i "fredstid", også en avtale om hva som skulle skje dersom en konflikt oppstod

Hun gjentok videre hvor belastende en tvistesak kan være. Juristene "stjeler" eiendomsretten til folks konflikter, og selv om saken blir løst, blir det ikke nødvendigvis fred mellom partene.

Hun henviste til Nils Christie som i 1977 skrev boken "Konflikt som eiendom" og som deretter ble kalt konfliktrådenes far.

Det var sikkert flere enn undertegnede som fikk noen gode påminnelser om viktigheten av å kunne lytte og "ta seg en tur på balkongen", for ofte reagerer man for sterkt på noe man er uenig i.

Referat ved Anne Helene Falnes Skogland

Lunsjkonsert i Grieghallen 17.04.2024. Erling Dahl jr.: foredraget «Da Europas musikk kom til USA, og det vi fikk tilbake». Bergen Filharmoniske Orkester: Antonin Dvorak, Symfoni nr. 9 "Fra den nye verden"

Amerikanske komponistar var slik mange europeiske komponistar opptekne av folkemusikken i deira land. Aaron Copland til dømes brukte Hip Hop og andre sjangrar frå amerikansk musikk i sine komposisjonar Det var amerikanske songar med røter i europeisk musikk, klassisk musikk og folkemusikk. Europeiske komponistar var populære i USA. Særleg Antonin Dvorak. Dette på grunn av dei slaviske dansane hans. Desse var baserte på böhmiske folkesongar. Dvorak vart det store namnet i klassisk musikk i USA. Han vart leiar for det nye musikk-konservatoriet i New York. Han samla tonar og tema frå amerikansk folkemusikk slik han hadde gjort i heimlandet sitt. Særleg då frå Böhmen. Amerikansk musikk som han samla, var alt han kom over av amerikansk folkemusikk. Spirituals og anna afro-amerikansk musikk, indiansk musikk. Han samarbeidde mykje med ein amerikansk baryton som hadde fått plass på det nye konservatoriet i New York, Harry Burleigh. 

Han skreiv ned amerikanske folketonar i samarbeid med Burleigh. Dvorak vart oppteken av dei forenkla toneskalaene som vart brukt. Ein ti-toneskala utan halvtonar (berre dei kvite tangentane) og ein fem-toneskala berre med dei andre tangentane (dei svarte). Det var ikkje berre i amerikansk folkemusikk at desse skalatypane vart brukt. Grieg mellom andre europeiske komponistar hadde også brukt dei. Dvorak brukte dei i sin Amerikanske kvartett.

Amerikansk musikk omfatta alle typar musikksjangrar. Den vart ein stor eksportartikkel. Å produsera musikk vart ein industri. Hos oss er det eit skarpt skille mellom klassisk musikk og populærmusikk. Ikkje slik i USA. Dei har eit variert musikktilbod. Jazz og klassisk. Dei same artistane framfører begge. Klassiske musikarar og jazz- musikarar spelar i lag. Musikksmaken er utvida. Jazz, klassisk og folkemusikk går i lag. Amerika har produsert ei rekkje med framståande komponistar og musikkarar. Nemner nokre: Leonard Bernstein, dirigent og komponist. Charles Ives, komponist, Duke Ellington, jazzmusikar og arrangør, George Gershwin, komponist, Oscar Peterson, jazzmusikar og ein meister i improvisasjon ( som dei fleste andre jazzmusikarar), John Williams, filmkomponist og dirigent. 

Antonin Dvorak har blanda böhmisk folkemusikk, spirituals og indiansk musikk i komposisjonane sine. Ei blanding av böhmisk og amerikansk folkemusikk. Foredragshaldaren spelte ei mengd med musikksnuttar for å illustrera det dei ymse komponistane og musikarane hadde laga. Dei var svært gode døme på det han ville få fram i det utruleg interessante foredraget.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 10.04.2024, Karl Ove Moene, professor emeritus i økonomi ved UiO: "Likhet, trygghet og økonomisk framgang - sosialt demokrati på hell?"

Karl Ove Moene heldt ei svært engasjert og interessant forelesing i dag. I dei nordiske landa har vi ein stor likskap i samfunnet både økonomisk og sosialt. Folk gifter seg med andre frå same inntektsklasse. Har dei same møblane frå IKEA. Trygg økonomi.

Ein kan undra seg på kvifor det har vorte slik. Slik har det ikkje vore alltid. Det var store ulikskapar mellom klassane rundt 1900. Nokre var rike, andre ganske fattige. Utviklinga seinare førte til meir utjamning mellom klassane. Det vart etablert arbeidsstader der det var tilgjengeleg energi. Folk var villige til å flytta og etablera seg der arbeidsstaden var. Døme på dette kan vera Odda. Me fekk stabile tilhøve i næringslivet.

Landet er avhengig av eksport og å produsera varer med det formålet, difor treng Noreg dei store verksemdene me har. Det har vore ein stor vekst i økonomien etter 2. verdskrigen både for næringslivet og økonomien til folk. Grunnlaget for dette er den norske måten å forhandla løn på. Me har, i motsetnad til dei fleste land utanom Norden, sentrale lønsoppgjer. Partane kjem saman sentralt og forhandlar løna til heile gruppa arbeidstakarar i det yrket i heile landet. Dette  byggjer på tre viktige institusjonar:

1) Koordinerte lønsforhandlingar. I Noreg er ein stor del av arbeidstakarane innan eit fagområde organiserte. Arbeidsgjevarane er også organiserte i sine organisasjonar.Dette fører med seg at resultatet forhandlarane kjem fram til, er bindande for begge partar.

2) Rutinemessige konsultasjonar mellom partane. Dei utvekslar erfaringar. Kjem fram til ei sams forståing. Tar omsyn til full sysselsetting. Solidariske lønsforhandlingar.

3) Altomfattande velferdsfellesskap:
- Barnetrygd til alle
- Skule til alle
- Helseforsikring til alle
Lønsforhandlingane i Noreg er sentrale. Dei store organisasjonane forhandlar først. Resultatet her vert ei rettesnor for dei forhandlingane som dei andre organisasjonane fører seinare. Det vert ei utjamning mellom gruppene. Løna vert harmonisert. Større vekt på å heva løna til dei som tener minst. Resultatet er bindande i tariffperioden. Det er arbeidsro mellom tariffoppgjera. Noreg har verdsrekord i harmonisering av løn. Ikkje store lønsskilnader innan faget. Små skilnader og høge lønningar skapar incitament til innovativ utvikling. Små lønsforskjellar skapar høg produktivitet. Den norske velferdsstaten har skapt tryggleik for arbeidstakarar. Det er ikkje store lønsskilnader innan dei ymse fagområda.

Alle har forsikringar. Alle har pensjon. Alle har tryggleik for ein trygg alderdom sjølv om talet på eldre aukar. Velferdsstaten er eit resultat av den sosialdemokratiske politikken og filosofien. Den såg på kollektive løysingar på spørsmåla. Gevinsten av velferdsstaten er underkommunisert.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 03.04.2024, Caroline Serck-Hanssen, Forfatter, kunst- og kulturhistoriker, Ph.d: "Krigen i Ukraina. Det kirkelige bakteppe"

Caroline Serck-Hanssen er spesialist på Den ortodokse kirke, og aktuell med boken Den ortodokse kirke. Historie - lære - trosliv (St. Olav forlag 2021). Hun har også skrevet boken Helgen i grenseland. Arven fra Trifon av Petsjenga (Orkana forlag 2017).

Krigen i Ukraina får mye omtale i norske medier. Den religiøse dimensjonen ved konflikten er derimot mindre kjent, til tross for at ortodoks kristendom spiller en sentral rolle for begge parter. Landet med flest ortodokse kristne i verden har angrepet landet med nest flest. Den russiske kirkens leder, patriark Kirill, har gjennom sine prekener vist at han støtter Putins krig, enda mange av ofrene tilhører en kirke med sterke historiske bånd til Russland.

I foredraget ble den kompliserte kirkesituasjonen i Ukraina etter at landet ble selvstendig i 1991, belyst. Vi fikk også høre om hvordan de ulike ortodokse retningene i landet nå forholder seg til krigen. I både Russland og Ukraina er majoriteten (ca 70%) av befolkningen ortodokse kristne. I Norge er den ortodokse kirken den tredje største på grunn av at vi har mange flyktninger fra Ukraina.

I foredraget gikk Serck-Hanssen tilbake til år 988 da Storfyrst Vladimir (den store - også kalt den hellige) tok den ortodokse kristendommen som sin religion. Dette skjedde omtrent samtidig som Kyivriket (Rus) ble etablert – blant annet av norske vikinger. Kyiv er en hellig by for både Russland, Ukraina og Belarus, og dette er bakgrunnen for synet om at de tre folkene har ubrytelige bånd. Dette er også manifestert i et kjent maleri som viser en massedåp i elven Dnepr, som renner gjennom alle de tre landene og gjennom Kyiv. Vladimir kan ses på som Kyivrikets svar på Olav den hellige. Han er også nevnt i Snorres kongesagaer. I 1916 ble det reist et monument over Vladimir i Kreml, der både Putin og Patriark Kirill var til stede, - noe som viser at politikk og religion henger tett sammen i dagens Russland. Religiøse symboler er svært viktig for begge partene i denne krigen.

Kyivriket (Rus) ble kristnet fra Bysants, og både den russisk- og den ukrainsk-ortodokse kirken har altså samme opphav med røtter i det gamle Øst-Romerriket. Russland forsvarer den ortodokse troen i en apokalyptisk kamp mot onde krefter.

Sofiakatedralen i Kyiv er ennå ikke bombet av russerne, sannsynligvis fordi den også er en viktig helligdom for dem. Grotteklosteret i Kyiv (grunnlagt 1051) er overtatt av Ukrainas ortodokse kirke, noe som er et stridstema mellom de krigende partene.

Krigen handler ikke bare om landterritorier, men også om kirketerritorier. Patriark Kirill er ivrig etter å få tilbake kontrollen over Ukrainas ortodokse kirke. Kirill ble innsatt som patriark i 2009, og Putin fikk kirkens godkjennelse gjennom en seremoni i Kreml i 2012 der Kirill var til stede.

I et møte mellom Kirill og Ukrainas patriark Barthalomeos høsten 2018, ble det brudd mellom de to kirkene. Den ukrainske kirken har fått støtte av menigheter over hele Europa.

Den russiske kirken hadde før bruddet 36000 menigheter over hele verden, hvorav 12000 i Ukraina. Den russisk-ortodokse kirke ønsker å få disse tilbake.

Kirill blir stadig brukt som en talsmann for krigen mot Ukraina. På tilgivelsens søndag i 2022 talte han om at man måtte komme ukrainerne til unnsetning for å redde dem fra å måtte oppleve prideparader som han (og russiske ledere) ser på som et uttrykk for vestlig dekadanse. Kirill støtter Putins visjon om Kyivriket (Rus). Tidligere ble Kirill opplevd som en moderat kirkeleder som hadde mye kontakt med europeiske og nordiske kirkeledere. Det var ikke opplagt at han ville omfavne Putin slik han har gjort.

Konsilet i den ukrainsk-ortodokse kirken (UOK-MP) understreket kirkens uavhengighet fra Moskvapatriarkatet 27.05.2022. Bildet er likevel ikke helt entydig, f.eks. har overhodet sete synoden som styrer Moskvapatriarkatet, og er således fortsatt medlem av dette. Grotteklosteret i Kyiv var hovedsete for den ukrainske ortodokse kirken frem til mars 2023. Mange prorussere har tilhørighet i klosteret.

Situasjonen i de ortodokse menighetene i Norge er litt uklar, flere er fortsatt underlagt patriarkatet i Russland, og både russere og ukrainere hører til i disse menighetene. Det er vanskelig å gi uttrykk for kritikk mot russiske myndigheter. Den ukrainske presten i menigheten i Bergen kritiserte Russland, og ble avsatt.

Det er kommet en ny ukrainsk menighet i Trondheim fra våren 2023. Med 70.000 ukrainere i Norge, hvorav 70% ortodokse, er det behov for flere.

Referat: Eli Glambek                                                                                                   Foto: Jan Erichsen 

Forelesning 20.03.2024, Sølve Rydland, Politisk redaktør i Bergensavisen: "Nr. 2-byen"

Bergen er den nest største byen i Noreg. Og Bergen har potensial som ingen andre byar har. Har alltid vore ein internasjonal by som ser utover. Det verkar som ein til tider har gløymt at ein er og har vore ein internasjonal by. Ein kranglar innbyrdes. Det fører ikkje til framsteg eller at noko blir gjennomført. Byen må ta tak i utfordringane sine. Kva kan me få til? Samarbeid i staden for krangel.

Byen er ein kulturby. Ein havneby. Ein industriby – rett nok ligg industridelen noko utanfor Bergen. På Kollsnes og Sture i Øygarden og på Mongstad i Alver. Bergen må satsa meir på kultur og byutvikling. I Danmark er nr, 2 – byen Århus. Dei har fått til det Bergen ikkje greier. Dei gjennomfører det dei har planlagt. Århus hadde eit hamneområde som kan samanliknast med Dokken i Bergen. Dei satsa ikkje berre på leilegheiter, men på kunstopplevingar og kultur. I Noreg har staten satsa for einsidig på Oslo, 16,46 milliardar er brukt på kulturbygg i sentrale deler av Oslo. Operaen, det Deichmanske bibliotek, Munch-museet og Nasjonalgalleriet. Alt dette dei siste 20 åra.

I Bergen er det siste signalbygget Grieghallen i 1978. Dette vart først føreslått av Edvard Grieg på 1890-talet. Finansieringa av Grieghallen vart gjort ev eigne og private midlar. Ingenting tyder på at andre vil hjelpa Bergen. Dei må fiksa utfordringane sjølv. Må få til samarbeid med Vestland fylke. Men dei bør og alliera seg med andre byar for å få til ein tydeleg storpolitikk. I Bergen må politikarane greia å samarbeida. Ikkje krangla heile tida. Høgre og Ap må ta ein alvorsprat. Må få til gode investeringar for fellesskapet. Dei som skal representera byen, skal gjera det med verdigheit og respekt. Næringslivet vil at Bergen skal satsa på det som er turvande for ei positiv utvikling av byen, Dei som ikkje har forstått dette, er dei som styrer byen. Ein bør heia på Bergen. Slutta å krangla, men løfta fram byen.

Bergen og Barcelona kan på mange måtar samanliknast. Dei er begge ein n.2–by. Begge mista makt og posisjon når nasjonalstaten vart etablert. Bergen har ei eineståande evne til å få folket til å bli begeistra. Sjå på fotballkampane til Brann. Både damelaget og herrelaget vert bore fram av begeistra tilhengarar alle plasser dei spelar. VM i sykkel for nokre år sidan var i Bergen. Deltakarane hadde aldri opplevd ei slik samling av overbegeistra publikummarar. Det same hende i Barcelona under OL i 1992.

                                                                                                                        Referatet er skrive av Oddvar Dahl.

Forelesning 13.03.2024, Lars Gerhard Svåsand, Professor em. i Sammenliknende politikk ved UiB:
"USA - før presidentvalget"

Det er lettere å forstå folk i USA og den politiske styringen etter dagens forelesning av Lars Svåsand. Landet er en konstitusjonell føderal republikk med presidentmodellen som styresett. Politikken utgår fra presidenten uten at det er laget et politisk skriv. Han har den utøvende makt, Kongressen den lovgivende og domstolene den dømmende makt. USA er det eneste landet med et slikt system. Nå skal demokraten Biden (81 år) kjempe mot Trump (77år) fra det republikanske partiet, og hvem som vinner, kan ha stor betydning.

I skolene starter elevene dagene med flagghilsen. Skal de se eller spille basketball senere, begynner de alltid med å synge nasjonalsangen. Slik utvikles nasjonalfølelsen. Skattene derimot, essensen i Statsmakten, blir ikke like godt mottatt. USA har aldri hatt statskirke, og private midler sørger for driften av kirkene.

Obama-care ble banket gjennom som en "billig" forsikring, men det er langt fra et system likt det land i Europa har. Masseskyting har vært og er et av landets problemer. Antall døde etter drap utgjør like mange som alle dødsofrene i trafikken. Våpenlovene er liberale etter norsk mening, men her er det "viktig å ha et skikkelig våpen".

Likevel virker USA som en magnet på innvandrere som vil bosette seg der. De gode Universitetene står høyt i kurs og har 1 million utenlandsstudenter, og herfra kan vi takke for mye god forskning for leger og vitenskapsmenn.

                                                                                                                      Tekst og bilder: Håvard Herseth

Forelesning 06.03.2024, Ingebjørg Jensen, forfatter og frilansjournalist: "Bombingen av Laksevåg 4. oktober 1944 og konsekvensene for sivilbefolkningen"

Ingebjørg Jensen, forfattar og frilansjournalist, heldt eit engasjert foredrag i dag.

Bombemålet var ubåtbunkeren som tyskarane bygde i Laksevåg. Dei allierte hadde gått i land i Normandie på D-dagen 6 månader tidlegare. I september greidde dei å erobra ubåtbunkeren i Brest og gjera den ubrukeleg for dei tyske ubåtane. Ubåtbunkeren på Laksevåg vart erstatning for det dei mista i Frankrike.

Bunkeren var tatt i bruk, men måtte utbetrast og styrkast. Taket vart forsterka. Betongen der var 5 meter tjukk og var umogeleg å øydeleggja. Dei allierte prøvde å bomba bunkeren 4.oktober. Dei sende 140 bombefly mot Laksevåg. I løpet av 11 minutt slapp dei 1432 bomber mot bunkeren. 12 bomber trefte bunkeren. Dei øydela noko forskaling og kranar, elles gjorde dei lite eller ingen skade. Resten av bombene ramma området rundt.

Store område blei øydelagde. Her vart resultatet noko heilt anna. 193 vart drepne, av dei var det 61 born. Desse var elevar på Holen skole. Måla for bombeflya var bunkeren «Bruno» og det tyske verftet som låg i nærleiken. Bombinga vart rekna som presisjonsbombing dersom bombene trefte innanfor ein radius på 300 meter frå målet. I dette tilfellet med to mål som låg litt frå einannan vart dette til saman 600 meter. Holen skule vart treft av tre bomber. Elevane og lærarane hadde gått i kjellaren. Den låg innanfor presisjons- området.

Konsekvensar for dei som opplevde dette: Skulearbeidet til elevane som overlevde, vart dårlegare. Karakterane etter bombinga var dårlegare enn karakterane dei hadde oppnådd før. Mange blei likeglade. Traumatiserte. Over tid utvikla dei posttraumatisk stress-syndrom. PST. Mange fekk «nervar». Alkoholproblem. 

Nokre mytar: Uskulert bombemanskap. Det stemmer ikkje. Bombene trefte innanfor den venta avstanden frå målet. Teppebombing. Stemmer ikkje. Hamburg og Dresden vart teppebomba, ikkje Laksevåg. Kva visste Heimefronten? Dei visste ingenting. Overkommandoen i England fortel aldri tid og stad. Redd for lekkasjar. Krigspensjon til dei som overlevde? Det viste seg å vera ganske så vanskeleg for dei som overlevde bombinga. Det vart avslag. Vart møtte med argument som at problema dei hadde ikkje skreiv seg frå bombinga.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl                                                                                           Bilete: Jan Erichsen

Forelesning 28.02.2024, Jan Spurkeland, relasjonspedagogikk, ledelse, HMS, coaching, konflikthåndtering, lagutvikling: "Mennesker og relasjoner"

Jan Spurkeland , sjømann, musikar, lærar, rektor og oljearbeidar, heldt ei svært interessant førelesing i dag. Han har alltid likt å arbeida med menneske. Han samanlikna amerikansk leiarkultur med den norske måten å leia på. Den norske modellen er ikkje å diktera folk, men å snakka med medarbeidarane.

Kom inn på leiarteorien som hjelper til å få god og fruktbar leiing. Den byggjer på 7 grunnpilarar: Relasjonskompetanse, utvikla gode relasjonar. Relasjonsleiing. Relasjonell lagånd. Relasjonshjelp. Tilpassa leiing. Relasjonell åtferd. Relasjonspedagogikk.

Forholdet mellom menneske. Relasjonar mellom medlemmer i ei gruppe, på ein arbeidsplass. Ein må oppnå ei positiv oppbygging. Finna ei positiv oppbygging, ikkje konflikt. Samtale på tomannshand, dermed oppnår ein tillit og forståing mellom medarbeidarar og leiing. Streka under det som er positivt, ikkje laga konfrontasjonar og konflikt.

Eit øydeleggjande menneskesyn er det patologiske menneskesynet. Ein ser etter og finn feil. Leitar etter noko som må gjerast friskt. Ser etter det unormale, det som må gjerast betre. Du skal finna styrken til folk. Det dei er gode på, det som er positivt.

Folk sin styrke er på forskjellige område. Nokre er flinke i språk og matematikk. Andre har styrken sin på heilt andre område. Norsk ungdomsskule hadde ein periode der elevane vart delte inn etter kva dei presterte på det teoretiske område. Dei som var flinke i teori, vart plasserte i kursplan 3. Dei som hadde kunnskapen sin på det praktiske område, vart plasserte i kursplan 1. Denne inndelinga av personane tok ikkje omsyn til den enkelte person sin styrke.

Det salutogene menneskesynet ser etter menneskets mange kvalitetar. Finna det postive. Dette synet legg vekt på kva som fremjar god helse og gir personane auka meistring velvære. Livsmeistring, lukke, karriere.

Byggje gode relasjonar mellom medmenneske fører til eit godt liv. Einsemd kan vera livsfarleg. Skal ein skapa gode relasjonar til eit menneske, må ein først bli kjent med det. Skape tillit, utvikle venskap. Ein må ha genuin menneskeinterresse. Vise aktiv interesse for folk. Bli kjent med dei. Skal du byggje relasjonar, må du bry deg om folk. Ein må vera interessert i heile mennesket. Fagkunnskapen det har, familie, vite kva fritidsinteresser det har. Fortida og framtida. Denne kunnskapen er ein føresetnad for å byggje gode relasjonar mellom menneske.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 21.02.2024, Jo Gjerstad, forfatter, forlagsredaktør, lokalhistoriker og byvandrer: "Lege, venn og medmenneske. Dr. Klaus Hanssen 1844-1814. Et bilde av en person i en nasjonal brytningstid"

I dag stod Jo Gjerstad på podiet i U3A. Han viste inngående kunnskap om bergenseren Klaus Hanssen. Det var en fryd å høre historiene om legen, politikeren, målmannen og avholdsmannen. Hanssen var født som nummer 10 i en stor søskenflokk og var bror til Armauer Hanssen som oppdaget leprabasillen.

Klaus Hanssen var en av sin samtids fremste leger og foregangsmann i kampen mot tuberkulosen. Pasientene oppsøkte han tidlig og sent, og noen banket på døren privat og fikk behandling lenge etter stengetid. Hadde han levd i dag, ville han ha vært "rikskjendis". Det sies at Alexander Kielland var en av hans pasienter. Hanssen hadde sagt at dagsdosen for inntak av rødvin var en halv flaske. Den overvektige Kielland hadde doblet inntaket og fikk selvsagt klar melding fra legen. -Kjære Klaus. Jeg visste jo ikke om jeg levde i morgen, kom det fra en av våre kjente diktere. Det er sjelden at hele salen gir fra seg så mye god latter.

Tekst og bilder: Håvard Herseth

Forelesning 14.02.2024, Kikki Flesche Kleiven, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning: "Klimaendringene angår oss alle"

I dag fikk U3A besøk av en kjent klimaforsker. Hun forteller oss om Golfstrømmen og måling av iskjerner i Antarktis og om vår fremtid med klimaendringene. - Iskjernene er mange tusen år gamle. De er som et arkiv. Luftboblene i isen forteller om en dramatisk endring av CO2-innholdet fra og med 1850. - Alle verdenshavene har blitt varmere, og økningen skjer raskere enn før. - Kirsebærtrærne i Japan blomstrer 1 måned tidligere enn før, og vinteren i Bodø har blitt 2 måneder kortere. - Vi har kanskje nådd "vippepunktet" i klimasystemet på jorden.

- Det har blitt varmere, våtere og villere. - Ekstremværet "Hans" skapte storflommer og utvasking av matjorda. Produksjonen innen jordbruk blir skadelidende. Samtidig øker verdens befolkning faretruende. I år er vi 8 milliarder på jorden. I 2050 9,8 milliarder. - "Den blå planeten" sliter med atmosfæriske elver som vasker inn over oss. Nedbørsmengdene øker. Havet blir varmere og surere, og nivået stiger på grunn av økt issmelting. Det igjen jager millioner på flukt når saltvannet trenger inn i drikkevannskildene i for eksempel Bangladesh. Deler av industrien i Norge har begynt å pumpe CO2 ned i de tomme oljebrønnene i Nordsjøen. Kan klimaet på "Den blå planeten" reddes?

Tekst og bilder: Håvard Herseth

Forelesning 07.02.2024, Tarjei Skirbekk, idéhistoriker, rådgiver Equinor: "Politisk oppbrudd i Europa? Moderate folkepartiers fall, og ytre høyres fremvekst"

Tarjei Skirbekk heldt ei interessant og engasjerande forelesing i dag.
De moderate folkepartienes fall i Europa:
- Hvorfor falt de?
- Hvorfor er dette farlig?
- Og hvordan kan de gjenoppstå?

Sosialdemokratia i Europa var på veg nedover. Det same var moderate høgreparti.
Ein var på veg frå folkeparti og gjekk mot parti med klare men avgrensa interesser.
Folkepartia inkluderer alle. Dei nye partia hadde avgrensa interesser som si sak. Ofte berre ei sak, som naturvern, klima og liknande. Desse partia var ikkje interesserte i kompromiss.

Oppsluttinga om dei tradisjonelle partia fall, enkelte kollapsa heilt. Det vart ei endring i det politiske innhaldet i partia. Fleire av dei sosialdemokratiske partia er ikkje sosialistiske lenger, men nasjonalistiske. Ofte langt til høgre. Venstresida er i mange land sterkt svekka – i einskilde land mest utradert. I dei austeuropeiske landa er tendensen at dei går mot høgre/nasjonale parti.

Denne splittinga av dei tradisjonelle paria og alle nye småparti fører til at det er svært vanskeleg å danna styrande regjeringar. Populistiske og meir ytterleggåande parti får svært høg oppslutnad. Men valdeltakinga går ned. I nasjonale val har deltakinga gått ned frå 85% til 65%. Og 67% av europeiske veljarar er nasjonalistiske.

Den politiske utviklinga kan delast i tre trinn:
- Utviklinga i Austeuropa rundt år 2000
- Finanskrisa 2008
- Innvandringskrisa 2015

Dei moderate partia fall enda meir enn tidlegare. Nasjonalistiske tendensar auka:
- Energi- og økonomikrisa i 2023/24
- Ytterleggåande krefter kom sterkare til syne
- Parti med nazi-sympatiar fekk større oppslutnad i Tyskland
- Italia, ein aukande Mussolini-sympati
- Spania såg mot Franco

Ytterleggåande parti fekk aukande oppslutnad. Kva som driv fram desse politiske endringane er:
- Globalisering driv fram sosial og politisk polarisering
- Økonomi og innvandring
- Den teknologiske utviklinga
- Folk får lågare inntekt. Statusen går nedover.

Skatte- og avgiftspolitikken skaper større ulikskapar. Dei ekstremt rike vert rikare. Ei aukande belasting på vanlege folk.

Balansert innvandring og tydeleg integrering er føresetnad for sosial balanse.

Ei sentralisering går føre seg i samfunnet. Konflikt mellom storbyar og småbyar/landsbygda.
- Fråflytting, arbeidsstader vert lagt ned
- Sosial og økonomisk ubalanse vert forsterka
- Sosial uro

Kva skjedde?

Europa sin (konservative) suksessformel er ein gått ifrå.

Gradvis vart det sosiale som styrande rettesnor forlate. Samfunnsformande rolle vart til samfunnstilpassande. Økonomi kopla frå det sosiale. Individet kopla frå det sosiale. Partia sprekk.

Partia er offer for ei utvikling dei sjølv har skapt. Dette opna for populistiske og meir ytterleggåande parti. Til dømes «Alternativ for Tyskland» , Marine Le Pen sitt parti i Frankrike «Rassemblement National» og Sverigedemokraterna.

No er det altfor mange parti. Polariseringa vil auka. Liberale demokrati blir pressa. Demokratiske parti må re-vitaliserast. Moderate parti som forstår samfunnsutviklinga.

Det handlar om å tru på politikk, demokrati og medråderett.
                                                                                                                                             Tekst: Oddvar Dahl

Forelesning 31.01.2024, Bård Ose, musikkjournalist og forfatter: "Beatles og Stones"

Det var rekordoppmøte i Betlehem. Bård Ose knyttet musikkeksemplene til kvinnene og mødrene disse musikerne møtte på sin vei. "She loves You" fra 1963 var et slikt eksempel. Da bandet landet i USA, spilte de "I want to hold your hand". Ose mente at sorgtiden etter Kennedys dødsfall ble betydelig mindre med bare en sang. 

Moren til Paul var sykepleier. Hun døde av brystkreft. Han fikk dødsbudskapet av sin far. Da sa Paul noe han angret veldig på. Da laget han "Yesterday" med "I said something wrong". Bård Ose sa at Paul McCartney hadde en paranormal opplevelse med moren Mary som trøstet han i søvne. Det ble til "Mother Mary comes to me" i sangen "Let it be".

I andre timen var det Stones musikk i U3A. Stones og The Beatles var motpoler. Tekstene var mannssjåvinistiske, men også her var kvinnene viktige. Det hører vi i "As tears goes by" og "Angie". I den siste forteller Mick Jagger om kona, som han elsket, men ikke kunne leve med. Ja, det var som Bård Ose sa: Sangene er som en dagbok. Det står en kvinne bak alt.

                                                                                                                             Tekst og bilde av Håvard Herseth

Forelesning 24.01.2024, Solveig Hisdal, designer og forfatter: "Formødres skaperglede, mitt skattkammer"

Solveig Hisdal heldt eit interessant og fargerikt foredrag i dag. Foredragshaldaren var designar av klede og designar av strikkeplagg på Oleana – ei av dei få bedriftene innan tekstil som produserer i Noreg.

Ho søkjer inspirasjon frå museum rundt i landet. På Finnegården på Bryggen fann ho ei mengd med motiv frå 1500-talet som kunne brukast som mønster for strikkeplagga ho designa.

Biletet «Maria sit og strikkar» viser at jomfru Maria sat og strikka. Biletet er frå 1300-talet.

Brystdukar til bunader viser korleis dei som laga dei, tok vare på stoffrestar som vart plassert på brystduken.

Brystdukane skulle vera stive. For å få det til vart ting lagt inn i duken mellom stoffa for å stiva dei av. Det kunne til dømes vera brev, kjærleiksbrev.

Musea viser korleis klede vart dekorerte. Stakken vart dekorert med broderi. Luva var og brodert. Til og med skoa var broderte. Dei mest dekorerte og finaste kleda var ofte brudekjolar og brudetrøyer. Ei brud som ikkje hadde sølvkrone, kunne få ei strikka krone med mønster.

Hardanger Folkemuseum viser ein del slike ting.

I Hallingdal fann ein mønster laga av ull og silke. Ull og silke var mykje brukt.

Inspirasjon til design av klede fann ho ikkje berre i museum som stilte ut dekorerte klede. Ho fann dei og i andre typar museum t.d. i Versailles. I dekorasjonen på dører og vegger. I Baroniet i Rosendal var både rosehagen og tapeten på veggene inne i Baroniet kjelde til dekorasjonar ho brukte i mønsteret ho designa til kleda som vart produserte på Oleana.

Oleana sine designarar reiste og på silkevegen. Starta i Spania og enda i Beijing. Dette gav inspirasjon til mønster som vart brukt i klede som Oleana produserte.

Designaren og fordragshaldaren Solveig Hisdal teikna alltid mønstera sine på papir og fargela dei. Så vart desse mønstera og fargane lagt inn på datamaskin etterpå for så å verta produsert. Mønsteret til Fanajakken er brukt av Hisdal og Oleana.

Inspirasjon frå andre stader: Designaren Hisdal var i Nord-Argentina og fann der gamle mønster som likna på gamle norske mønster. Mønster har bevega seg over store deler av verda. Nokre av mønstera til designaren er inspirerte av Japansk estetikk.

Foredraget vart avslutta med ein flott film som viste ei mengd nydelege klede i ymse omgivnader. Frå flott natur til Vigelandsanlegget og skulpturane rundt Monolitten.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl.

Forelesning 17.01.2024, Ane Wilhelmsen-Langeland, psykologspesialist med doktorgrad i behandling av døgnrytmeforstyrrelser: "Våkn opp - om søvnens psykologi"

Da Ane Wilhelmsen-Langeland entret scenen på U3A, ble forsamlingen bedt om å lukke øynene for å svare på noen spørsmål. -Opp med hånden dere som har søvnproblemer! -Hold øynene lukket fremdeles! -Kjenner dere noen som har søvnvansker? -Ta opp hånden om du tar tabletter for slike plager!

Undersøkelsen gikk tydeligvis ganske bra, for spesialisten mente vi hadde relativt få med alvorlige søvnplager. Kanskje var vi spesielt friske på området.

-Søvn er er en del av naturens rytmer. Tenk bare på årstidene, månedssyklusene, tidevannet og natt og dag. I snitt er det normalt å sove 6-9 timer hver natt, men folk har noe vi kaller "søvntyver". En kopp ettermiddagskaffe kan forstyrre nattesøvnen. Det er ikke lurt å ta med seg mobil eller PC inn på soverommet. Skjermbruk gir ikke tid til søvn. Det gjør heller ikke "tankekvern". Du bør helst ikke ta med for mange problemer når du skal til sengs, men bestemme deg for å søke ro og best mulig avslapping.

Selv med disse rådene er det mange som ligger og vrir seg i sengen i timesvis uten å få blund på øynene. Fortsetter dette over tid, kan det utvikle sykdommer som diabetes II eller til og med hjerte & karsykdommer og overvekt. Sovemedisiner hjelper akutt, men du kan få mindre dyp søvn av slik bruk eller økt toleranse. Derfor har bruk av sovetabletter hatt en nedadgående tendens i vår travle tid. -Skal vi forbedre et dårlig søvnmønster, kan endret adferd og gode vaner hjelpe oss. En kveldstur eller lett gymnastikk og hyggelige aktiviteter med frisk luft kan være løsningen. Da behøver du ikke dyre lege- eller psykologtimer eller vanedannende medisiner. Slik sett ble timene på U3A i dag til stor hjelp og nytte, og søvnspesialisten fortjener stor takk og den varme applausen vi gav henne.

Tekst og bilde: Håvard Herseth

Førelesing 10.01.2024, Tor Ivar Strømmen, orlogskaptein ved Sjøkrigsskolen, Ph.d.-stipendiat:
"Det blinde auget og den komande stormen: Norsk tryggleikspolitikk - ein politikk på leirføter?"

Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen heldt eit engasjerande foredrag i dag. Er me på veg mot 9.april? Kan det bli krig i Noreg? Det korte svaret er JA, meinte Strømmen. Norsk statstryggleik vil seia at norsk territorium er under norsk statsmyndigheit. Kva verdiar og normer som skal gjelda, er kontrollert av og bestemt av statsmakta i Noreg. Verktøy som vert nytta for å oppnå denne kontrollen og tryggleiken er: Diplomati   Økonomi   Militærmakt.
I fredstid og krisetid er det diplomatiet som vert nytta så langt det går. Krigsmakta si rolle er å sannsynleggjera straff eller øydelegging. Me kjem ikkje unna ordet krig i denne samanhengen. Krig er framhald av politikk, men med andre midlar. Total krig som 2. verdskrigen er utenkjeleg i dag p.g.a. atomvåpen.
Militærmakta til statane er til for å hindra krig og valdsbruk. Utfordringar i dag: Ein kan tru det er fred, men det er alltid krig ein eller annan stad. Fred er eigentleg at me unngår å bruka militærmakt. Grunnen til krig har historisk ofte vore matproduksjon. Kornproduksjon. Land som trong korn, gjekk til krig dersom handelen med korn vart hindra. I vår tid er det tilgang på naturressursar som kan vera årsaka. Ikkje minst tilgang til naturressursar på havbotnen. Noreg har store ressursar på havbotnen mellom Jan Mayen og Svalbard. Dette er ein viktig ressurs for Noreg og stormaktene.
Noreg har lite å forsvara seg med. Militæret er forsømt. Det er for lite i alle våpengreiner. Ikkje minst sjøforsvaret. Det må konsentrerast rundt det maritime. For angrep på Noreg vil i hovudsak koma sjøvegen. I 2. verdskrigen var det ikkje motstanden i Fastlansdsnoreg som betydde noko for utkoma av krigen. Det var det handelsflåten og konvoieskorten i Atlanterhavet og i Barentshavet på veg til Murmansk som gjorde. Russland som er vår næraste nabo og eit aggressivt land, har sjøstridskreftene sine konsentrerte i nord, på Kolahalvøya. Noreg forsømer forsvaret sitt. Det som må gjerast vert skuva fram i tid. Politikarane tør ikkje bruka dei midlane som trengst. Ikkje no, men i framtida ein gong. Kva byggjer norsk tryggleikspolitikk på i dag? – leirføter. Me er svake, me er for sårbare. For kvar dag som går, blir me svakare. Me er i same situasjon som Noreg var i før 2. verdskrigen. Med eit for lite forsvar. For lite utstyr. Slik er det no òg! For lite forsvar, for lite brukbart utstyr. Me er på veg mot 9.april på nytt!

                                                                                                                                        Tekst og foto: Oddvar Dahl

Forelesning 6.12.2023, Gro Hartun, Lill-Mari Vibe Simonsen og Audun Kayser, kulturformidlere: "I unge Ibsens norske fotspor

Gro Hartun, Lill-Mari Vibe Simonsen og Audun Kayser spilte Griegs kjente stykker på klaver til dagens "I unge Ibsens norske fotspor". Det er sjelden U3A får besøk av to foredragsholdere akkompagnert av professor emeritus Audun Kayser. Så ble det også en interessant reise med denne norske kunstneren. På Ibsens studiereise til Sogn og Fjordane og Sunnfjord fikk han møte den norske fjellheimen og mennesker som senere ble bakteppet til "Per Gynt". Videre ble det Hellesylt, der stupbratte fjellsider og rasfare gav Ibsen viktige notater og opptegninger. Hele livet var Ibsen berørt av barne- og ungdomstiden. Hans dårlige økonomi kom til å følge han. Ibsen jobbet lenge med teaterstykkene. Derfor var det først i godt voksen alder at arbeidet gav han berømmelse og klingende mynt i kassen. Henrik Ibsens liv strakte seg over 78 år. I dag regjerer han sammen med William Shakespeare som den mest spilte dramatikeren i historien.

Tekst og bilde: Håvard Herseth.

Forelesning 29.11.2023, Torbjørn Færøvik: "Stormakten Kina - venn eller fiende?"

Torbjørn Færøvik heldt ei svært interessant forelesing i dag. Han tok for seg utviklinga i Kina over lange periodar. Kina har 20% av folketalet i verda. Det er 1,4 milliardar menneske. Kina var lenge det folkerikaste landet i verda, men no har veksten stoppa opp ein del. Dette er på grunn av eittbarnspolitikken på 70-talet og framover. Dette held fram i dag på frivillig vis. Folk vil ikkje ha meir enn eitt barn. India har no gått forbi Kina i folketal. TIL saman har desse to landa over 40% av folket i verda. Slik har det vore lenge. Likevel var det lite historisk kunnskap om historia til Kina, India og andre ikkje-europeiske land i historieutdanninga vår. Verdshistorie i våre lærebøker var stort sett europeisk historie.

Kina har vore eit rikt land lenge. Dei var langt framme økonomisk og kulturelt. Europearane vart oppmerksame på handelsvegen som vart kalla silkevegen. Italienaren Marco Polo budde i Kina i mange år før han kom tilbake til Venezia på slutten av 1200-talet.Han kom tilbake til Venezia og fortalde om Kina og korleis dei løyste praktiske problem som til dømes å betala store summar for ei vare eller teneste. Dei hadde laga papirpengar. Dei slapp ei trillebår med myntar slik dei måtte i Venezia, men han vart ikkje trudd. Handelen med Kina og Asia tok seg opp etter dei store oppdagingane på 1500-talet, sjøvegen rundt Afrika vart oppdaga. Engelskmennene ønskte at Kina skulle dyrka meir opium. Kina ville ikkje, og opiumskrigane vart resultatet. Kina vart tvinga til å bøya seg. Kina hadde vore eit keisardøme i over to tusen år. 

I 1911 vart dette slutt. Seinare vart det maktkamp og borgarkrig. Mao kom i 1921. I 1949 var borgarkrigen slutt. Mao oppretta Folkerepublikken Kina. Chiang Kai-shek og borgarskapet rundt han reiste til Formosa. Mao greidde ikkje å skaffa rikdom til folk, men han fordelte fattigdom jamt. Han freista laga noko nytt med kulturrevolusjonen på 60- og 70-talet. Under Mao strauk det med 40- 50 millionar menneske. 

I Kina bur ca. 60% av folketalet i byane. Beijing ser i dag ut som ein vestleg by eller som Tokyo. Kafear og klede er som i ein storby alle stader. Kina er høgt utvikla teknologisk. Men denne teknologien og kunnskapen har ført til ei omfattande overvaking av folket. Dei nyttar kunstig intelligens. 700 millionar videoovervakings-kamera. Opposisjon mot regimet er difor vankeleg å organisera. På større arrangement vert alle skanna med den avanserte teknologien dei har. Myndigheitene nyttar seg av ansiktsgjenkjenning, irisgjenkjenning og meir til å plukka ut uønskte personar. Den valte presidenten, Xi Jinping, kan vera president så lenge han vil. Det er råd etter lovene han har fått innført. Han blei valt i 2012, i 2017 og i 2022. Han stramar til den politiske makta si. Liberaliseringa har heilt stoppa opp. Partikongressen er heilt mannsdominert. Den er heilt dominert av Xi. Alle avgjerder er gjort på førehand. Kongressen skal berre applaudera. Xi og samarbeidspartnaren hans, Putin, står saman. Begge er leiarar i land som er totalitert styrt og skapar uro i nabolanda. Kina innlemma Tibet i riket. Dette landet skaffar vatn til dei store elvane i India og Kina. Men global oppvarming fører til at isbreane i Tibet smeltar. Kina må ta sin del av skulda for det. Kol er den største naturressursen Kina har. Og kol er hovudenergien landet nyttar i industrien sin. På grunn av mangel på naturressursar ser Kina til andre verdsdelar for å få tak i desse ressursane. I hovudsak Afrika. Dei hjelper til med å byggja ut landa. Låner ut pengar til landa vert avhengige av hjelp frå Kina. Innanlands toler dei ikkje opposisjon. I regionen i nordvest bur den muslimske folkegruppa uirgurer. Dei er den største folkegrupa i regionen. Dei får ikkje snakka språket sitt. Dei blir plasserte i leirar for å bli kinesiske. Til og med små born i 4-5 årsalderen vert tvinga til berre å snakka kinesisk. Greier dei ikkje det, vert munnen teipa resten av dagen. 

Kina lagar nye grenser for sitt territorium i Sørkinahavet. Dei nye grensene går heilt inn til strendene til Vietnam, Filippinene, Taiwan og andre. Taiwan er støtta av USA. Ingen direkte militæravtale, men USA skal støtta dersom det vert uro. Men nabostatane har Kina-angst. Noreg har i mange år freista å få ein frihandelsavtale med Kina. Den ligg no på is. Den norske nobelkomiteen gav Liu Xiaobo fredsprisen i 2010. Det vart isfront mellom Noreg og Kina. Etter ca. 5 år starta forhandlingane for å normalisera tilhøvet mellom landa. Det er å gi og ta, men det var berre Noreg som gav.

Referatet er skrive av Oddvar Dahl

Forelesning 22.11.2023, Morten Hammerborg: "Bergenseren - en historisk analyse"

"Det er lettere å bli bergenser enn nordmann", sa Frank Aarebrot en gang, "men du må huske å reise deg for Nystemten". Denne sangen ble laget av biskop Johan Nordahl Bruun rundt 1790 en gang. Han var en fremtredende talsmann for Norges uavhengighet fra Danmark. Disse ordene kom fra bergenseren Morten Hammerborg da han gjestet U3A. - I 1814 ble Norge gitt bort til arvefienden Sverige etter at kong Fredrik VI måtte undertegne Kielfreden. - Bruun egget bergenserne i flammende ordelag. Bergen hadde levd på salg av fisk i 700 år. Vi hadde et eget bysegl og var Norges største by. Historiker Ernst Sars skrev om Bergen og bergenserne i 1855 etter 400-årsnatten med Danmark. Bergen skulle synke ned og bli en uthult provinsby styrt av Oslo. Bergen ledet an i kampen om Norges selvstendighet. I 1814 ble "lille Oslo" Norges hovedstad. De fikk Stortinget, Høyesterett og regjeringsadministrasjonen, - til og med Norges første universitet. Bergen hadde vært Norges største by og var landets hovedstad i nesten 100 år. Dette ble drøyt å svelge. Etter dette sjokket var det bergenseren og Statsminister Christian Michelsen som brakte Norge ut av unionen med Sverige i 1905. Til Oslo steg Norges nye kong Håkon VII i land. Fra Bergen kom byens fineste skute "Irma" med et gitt antall prominente gjester. Da de sang Nystemten, kom det fra Michelsen: -Kan dere synge den en gang til?

Tekst og bilde av Håvard Herseth

Forelesning 15.11.2023, Rune Nielsen: "Åndens makt: Du blir det du puster. Om lungehelse i bybanens tid"

Hvor i Bergen er det best å bo for å bevare god lungehelse? Spørsmålet skulle Rune Nielsen svare på da han gjestet U3A i dag. -Du bør ikke gå for mye over Danmarks plass en kald vinterdag. Der er det mye trafikk som gir svevestøv, eksos og nitrogendioksyd. Her krysser du grenser for god luftkvalitet. Den beste luften er målt på Rolland i Åsane. Nielsen fortsatte: - Lungehelse er ikke noen spøk, for du blir det du puster. -Husker dere Dagfinn Høybråten. Han var helseminister og kalles også "Røykelovens far". Nå skulle det bli slutt på røyking innendørs. -Vi mister stamgjestene! var reaksjonene fra restauranteierne, men dette ble også godt mottatt av ikkerøykerne som jobbet i slike yrker. Rune Nielsen forklarte at lungene gir oss luft og fører CO2 ut fra kroppen. Hele 99% av jordens befolkning lever i skitten luft, og dette fører på sikt til luftveisinfeksjoner, kols og kreft. I den vestlige verden har vi fått gode medisiner. I Norge har vi for eksempel ikke registrert noen astmadødsfall lenger. Det er også veldig få som dør av kols. Det er nå en sykdom vi dør med. Det er lungekreft som tar flest liv her i landet. På Haukeland sykehus kan vi gi disse pasientene kirurgi, strålebehandling, cellegift og immunterapi. Min anbefaling er røykeslutt og trening samt å unngå utløsende faktorer. Der kan jeg føye til husdyr, muggsopp og radon-stråling, for du blir det du ånder! Rune Nielsen fikk en velfortjent applaus for et meget bra foredrag. 

Tekst og bilde: Håvard Herseth

Forelesning 08.11.2023, Mons Kvamme: "Nordnes. Streiftog på halvøen gjennom 900 år"

I dag skulle vi i U3A få være med på denne interessante turen. Denne bydelen har fostret storheter som Ludvig Holberg og Edvard Grieg, men ikke nok med det. Her finner vi også et av Norges rikeste klostre, grunnlagt i 1110 av selveste kong Øystein. Han iverksatte arbeidet mens Sigurd Jorsalfare var på pilegrimsreise. En langt mer uhyggelig historie er knyttet til retterstedet på Nordnes. Der ble folk halshugget, lemlestet eller brent på bål. Det er ikke akkurat slike hendelser vi minnes når vi i dag vandrer gjennom den idylliske parken med de høye trærne. Kanskje tenker vi på at Henrik Ibsen svermet her mens han var i Bergen. Vi kan også ta en tur til Nordnes sjøbad eller til det berømte Akvariet. Kvamme kunne ikke la være å snakke om årene 1940-45. Nordnes ble trukket inn i krigshandlingene fra første stund. Folk ble husløse i hopetall, og Bergen kommune ville lage nye byplaner som slett ikke passet alle. Da restene etter huset til Ludvig Holberg, den såkalte Holbergkjelleren skulle ødelegges, møtte folk opp for å stanse gravemaskinen. Det hjalp dessverre lite at selveste borgermester i Gamle Bergen, Rolf Berntzen, kom med paraplyen.

Forelesning 01.11.2023, Leiv Marsteintredet: "Populisme og demokrati i Latin-Amerika"

Populisme er en politisk strategi blant partier og bevegelser som spiller på et motsetningsforhold mellom eliten og folket. I Europa er populisme ofte høyrevridd, mens den gjerne er venstrevridd i Latin-Amerika. Marsteintredet gav U3A en veldig interessant forelesning om denne delen av verden som har mer enn 500 millioner innbyggere. I Norge er politikken knyttet til partier, men i Sør- og Mellom-Amerika er den ofte preget av karismatiske ledere uten en sterk og ideologisk kjerne. Marsteintredet kalte det en "tynn ideologi". Landene opplever prisstigning og store økonomiske nedgangstider selv om de kan ha store oljeinntekter. Venezuela er et slikt eksempel. Folk søker seg vekk fra demokratiet og har større tillit til voldsmakten, hæren og politiet, enn til politikerne. Norge har klart seg godt med oljeinntektene som har gjort staten rik. Vi har lært oss å dele og kompromisse. Dette er et problem i populistisk styrte land. I spørsmålsrunden fikk Marsteintredet spørsmål om Landet Haiti. -Det landet har gått fra å være slavestat til å bli et av den vestlige verdens fattigste land. -Hva med USA og Latin-Amerika? -Den "rå kapitalismen" trives best i Sør-Amerika. USA har intervenert i mange land, men skal jeg utdype dette, trenger jeg en ny forelesning. 

Tekst og bilde av Håvard Herseth

Forelesning 25.10.2023, Sylfest Lomheim: "Snakkinga står over skrivinga"

I dag fikk U3A besøk av professoren som vil endre Juleevangeliet. Sylfest Lomheim er jo en språkmann av rang som snakker uten manuskript og powerpoint og i tillegg har god kontakt med forsamlingen.
-Det levande ordet er viktigare enn skriftspråket
-Tenk på dei som møttest på Eidsvoll for 200 år sidan,
-Langt frå alle der kunne lese. Skriftspråket i Noreg er ikkje gamalt
-Å halde føredrag om snakking i Bergen er noko for seg sjølv. Her snakkar alle både mykje og høgt.
-Sokrates var bergensar, sa han på spøk.
-Tenk på Joshua eller betre kjend som Jesus. Han skreiv ikkje, men orda hans kan du likevel hugse.

Tiden går fort i godt selskap. Plutselig var vi tilbake til Bergen da byen var Norges hovedstad. Håkon Håkonson skulle signes, og pavens beste kardinal ble sendt hit. Vilhelm av Sabina holdt byens første takketale for maten. Han var imponert over alle båtene på havna i 1247, men ikke like glad for regnværet da han gikk i land. Dette var jo før paraplyens tid, men en stor oksehud på fire stokker ble redningen.

-Når ungane kjem på skulen, kan dei snakke om mykje og mangt, men skrivinga må dei lære. Andre kjem til Bergens bymisjon med eit øydelagt liv. Då kan ein god samtale redda livet deira.
-Det skrivne ord kan sendast og omsetjast rett. Det er ikkje rett å seie "jomfru Maria"! I den greske teksten i NT er ho "ei ung jente". Difor er eg for å endre Juleevangeliet.

Tekst og bilde: Håvard Herseth

Forelesning 18.10.2023, Frode Skag Storheim: "En reise i musikk og billedkunst"

I dag ble "En reise i musikk og billedkunst" startet med Preludium fra Holbergsuiten av Edvard Grieg. Det var pianist Frode Skag Storheim som holdt foredraget. Mye av Griegs musikk var inspirert av norsk natur og norske folketoner. Da Frode Skag Storheim videre spilte de første taktene fra a-mollkonserten, skjønte vi at han mente alvor. - Dette er som et utrolig stup fra et Vestlandsfjell. Musikerne i Nasjonalromantikken ville vise oss skjønnheten i norsk natur. Kunstmalerne laget liv til kjente fjell- og dalformasjoner. Dette var nasjonal oppvåkning og nasjonsbygging. Rundt 1800 reiste biskop Claus Pavels til Lofthus. Han sa: Landskapet er rått og udyrket. Han fikk ikke støtte av J.C. Dahl, Gude og Hans Dahl. De laget sine mest kjente malerier med motiv fra Vestlandet. Da Frode Skag Storheim avsluttet reisen med en ny egenprodusert brudemarsj, fikk han en velfortjent kjempeapplaus fra forsamlingen, og -Kan du komme tilbake til U3A neste høst?

Tekst og bilder av Håvard Herseth.

Forelesning 11.10.2023 Per Kristian Sebak: "Jødenes historie i Bergen. Holocaust"

I dag fikk U3A nok en lærerik forelesning. Det var historiker Per Kristian Sebak som snakket om jødenes historie i Bergen. I første delen var han innom Norges Grunnlov av 1814, der jødene ikke hadde adgang til landet. Da paragraf 2 ble opphevet, var det mange som fryktet en innvandringsbølge. Det ble det ikke. Det var Tsar-Russland som åpnet grensene, og 2 millioner flyktet dit i perioden 1880-1930. I europeisk sammenheng har jødene i Norge vært en liten minoritet. I Bergen var det i 1909 fjorten forrentninger med jødiske eiere - alle sentralt plassert i bybildet. Butikkene var herreekviperinger og kortevarebutikker. Sebak kalte dem "Nille-butikker". Bybrannen i 1916 ble et tidsskille for handelsstanden i byen. Bedre ble ikke i mellomkrigstiden da jøder manglet papirer og ble statsløse. 

Nazistene kom til makten i Tyskland i 1933, og Sebak fortalte om konsentrasjonsleire i Europa før siste krig. Mange jøder ønsket å emigrere til USA, men der ble de møtt av et vanskelig kvotesystem, og tusenvis stod i kø for å komme dit. 1938 ble nok et uhyggelig tidsskille for jødene. Ord som "Krystallnatten" og jødestjerner i pass og på klær vekker minner. I 1939 ville ikke Norge ta imot jødiske barn. "Vi kan jo brenne inne med dem", ble det sagt. Om du var halv- eller kvartjøde, kunne avgjøre liv eller død. Etter hvert havnet millioner av jødene i utrydningsleirene og gasskamrene. Den som ikke vil lese sitt folks historie, må kanskje selv oppleve den.                                                                                                                          Tekst og bilde: Håvard Herseth

Forelesning 04.10.2023. Rolf Brudvik Edvardsen: "Havbruksnæring & miljøutfordringer"

Har du hørt at genmodifisert (GMO) mat er sunt? Det fikk vi høre på U3A i dag av forsker Rolf Brudvik Edvardsen. -GMO er tukling med naturen, ble det hevdet fra salen under spørsmålsrunden. -Nei, sa foreleseren, det er fremtiden. Ellers blir Norge og vår nest største eksportnæring akterutseilt. Vi har kanskje lest om Charles Darwins evolusjonsteori fra 1859 også kalt Artenes opprinnelse eller "Ikke skapt sånn, men blitt sånn". Naturen selv driver GMO, men det går over en lengre tidshorisont enn det norske forskere gjør med laksen de slipper ut i merdene. Charles Darwin stod for et paradigmeskifte i oppfatningen av artenes opprinnelse. Hvordan kan denne forståelsen brukes på norsk laks i dag? Lakselus er et av hovedproblemene i havbruksnæringen. Pukkel-laksen som hører hjemme i Stillehavet sprer seg raskt langs kysten, men den er resistent mot lakselus. Forskerne kan bruke dette arveanlegget og gjøre atlantisk laks motstandsdyktig mot denne luse-plagen. Et annet problem næringen har er at rømt laks går opp i lakseelvene og gyter med villaks og slik skaper nye arter. I et moderne forskningsanlegg i Matre jobbes det med en vaksine som kan sterilisere laksen. Da kan den ikke parre seg med villaksen. Ja, vi kan trygt si "Ikke skapt sånn, men blitt sånn".

Dagens budskap fikk vi fra en veldig dyktig forsker og formidler.

Tekst: Håvard Herseth

Forelesning 27.09.2023, Anita Østerbø: "Skammens mødre. Om alenemødrenes tøffe kamp på 50- og 60-tallet"

De fleste familier her til lands har en skammens mor i slekten. I dag fikk U3A høre hvor tøft livet kunne arte seg for unge alenemødre i Bergen på denne tiden. Hovedpersonen i bøkene til Anita Østerbø kom fra Sogn for å starte et nytt liv som hushjelp hos en rikmannsfamilie på Sydneshaugen. Hun flyttet inn hos dem på et lite kott med en rusten altan - hun kunne ikke engang bruke hovedinngangen. Husmoren var kravstor, og oppgavene bare økte og økte. Ord som arbeidskontrakt og lønnsbetingelser var fremmedord. Så kom dagen som skulle endre livet. Hun traff en sjømann og ble gravid. Som ung førstegangsfødende kunne hun ikke motta smertelindring, nei, det var bare for gifte kvinner. Fordømmelsene stod i kø. De kom fra husverten i det velstående borgerskapet og fornedrelsene fra egen familie og omgivelsene der. Heldigvis ble tiden på et mødrehjem redningen. Derimot ble livet for barnet på Mobergslien barnehjem nok en nedtur. Morens møte med barnet måtte oppleves gjennom et glassvindu. Fysisk besøk og nærkontakt fra den unge moren var utenkelig. "Her i huset har vi kun tid til stell uten omsorg".

Bøkene til Anita Østerbø har blitt veldig populære. Kanskje har dette sosialhistoriske møtet gitt leserne innsyn i Bergen bak fasaden. Her blir folk trykket ned på den sosiale rangstigen og møter fornedrelse og skam. Jeg tror vi trenger slik litteratur.                                                                                                Tekst: Håvard Herseth.

Forelesning 20.09.2023, Anna Helle-Valle: "Generasjon Møhlenpris, sammen for en aldersvennlig bydel"

Anna Helle-Valle heldt ei interessant og inspirert førelesing i dag. Emnet var: "Generasjon Møhlenpris, sammen for en aldersvennlig bydel. Et stedsbasert innovasjonsprosjekt". Vi har mykje å gjera for å gjera samfunnet aldersvennlig. Samfunnet snakkar om ein alderstsunami som strøymer over landet og dei store problema dette fører med seg både sosialt og økonomisk. Vil dette føra til at velferdsstaten vert historie?Eldreomsorga, Likestilling, Personleg fridom vert redusert eller fell bort? Eldre er i visse samanhengar lite ønskt. Til dømes i enkelte arrangement ønskjer ein færre gråhåra i forsamlinga, yngre publikummarar vert føretrekte. Dei over 65 er ubrukelege. Det du bidrar til i BNP, er det som tel. Ingen reknar med det frivillige arbeidet og dugnaden som dei eldre bidrar med. 

Det er nok ein god del aldersdiskriminering i samfunnet. Folk kan verta redde for å bli eldre. Den enklaste løysinga blir brukt. Eldre blir medisinerte. Samtaleterapi som fungere godt på eldre, blir lite brukt. Aldring. Alle blir litt eldre kvar dag. Det er jo inga skam å bli eldre. Men vi prøver å skjula det. Kvinner brukar krem for å gøyma rynker. Menn prøver på ymse vis å gjera håravfallet mindre synleg. Kva kan ein gjera for å akseptera aldringsprosessen? Kva har eg lyst å gjera når den tida kjem? Ein er framleis ein del av samfunnet. Ta del i aktivitetar. Gå ut. Hald kroppen i aktivitet. Tren saman med andre. Tren sjølv om veret er fælt. Møt andre, ikkje isoler deg. Generasjonar kan møtast. Ha tverrfaglege samtalar. Generasjon Møhlenpris arbeider for ein aldersvenleg bydel. Bydelen Nygårdshøyden/Møhlenpris har ein stor del eldre som bur åleine. 40% av dei over 67 år gjer det. Det er ei opphoping av helseutfordringar. Ein del lir av demens. Ulikhet i levealder mellom dei med kort og lang utdanning. Prosjektet har som mål å få flest mogeleg med i aktivitetar. Deltaking – mangfald – medborgarskap – frivillighet – kultur og musikk – nærmiljø. Dei arbeider med å skapa endring, å få folk med, til å delta i aktivitetane. Det er ulike aktivitetar, Folk deler historie med kvarandre. Dei fortel etter tur. Dei har generasjonsmåltid på skulen. Besteforeldre, foreldre og born er i lag. Arrangera møte for pårørande til personar med demens. Forteljarverkstad på tvers av generasjonane. Skrivekurs for menn. Tverrfagleg vegleiingsgruppe for eldre. Raveparty med musikk og dans. Alt dette inkluderer alle i bydelen; born, vaksne, foreldre, besteforeldre, eldre med utfordringar.
                                                                                                                  Referatet er skrive av Oddvar J. Dahl

Forelesning 13.09.2023, Anne Lise Fimreite: "Byparlamentarisme vs. formannskapsmodell"

Professor Anne Lise Fimreite gav U3A en alt annet enn kjedelig forelesning om ulike styringsformer i kommune-Norge. De største byene Oslo og Bergen har valgt byparlamentarisme, mens de andre kommunene bruker formannskapsmodellen. Folk har lest og hørt om politiske stridigheter i våre største byer og kanskje knyttet det til styringsformen. Mister du tillit, må du kanskje gå av og trekker flere med i dragsuget. Slik er byparlamentarisme. Kristiansand med sin formannskapsmodell har også opplevd politiske rystelser, men der får politikerne sitte perioden ut. Hva som er best av de to nevnte modellene, er vanskelig å si. 354 kommuner har valgt formannskapsmodellen - en ordning med aner helt fra 1837 da Formannskapslovene ble til. Byene Stavanger, Trondheim og altså Kristiansand bruker denne modellen.

Folk er kanskje mer opptatt av saker enn av styringsmodellen. I Bergen er bybanen til Åsane viktig. I vår bestemte bystyret at bybanen skulle legges over Bryggen. Det er flertall i alle partier mot omkamp av vedtaket utenom Frp, INP og Bergenslisten. Nå krever det sistnevnte partiet at alle stemmene i Bergen skal telles opp på nytt. Slikt skaper turbulens. Det neste valgte bystyret skal fordele 16 milliarder kroner i et utall saker. Kommunen har 5 milliarder på bok. Byen mellom de sju fjell trenger et godt fungerende styre og kan ikke bruke all energi for å bli enige om en enkelt sak. Tekst: Håvard Herseth.

Forelesning 06.09.2023 Jon Naustdalslid: Klimatrusselen. Krise for demokratiet?

Statsviter og fagbokforfatter Jon Naustdalslid presenterte i dag U3A for et brennhett tema fra boken: "Klimatrusselen. Krise for demokratiet?". Det var forfatteren, Jon Naustdalslid, som selv førte ordet. I dagens klimakamp går populister til krig mot klimapolitikken. De vil ha raske og dramatiske kutt i klimautslippene. Grovt sett blir det en venstre- og en høyreside i klimadebatten. Venstresiden slåss mot kapitalismen og vekstfilosofien, mens høyresiden sier at industrien og dens utslipp får millioner ut av fattigdom og sult. De største utslippene kommer fra de mest folkerike landene Kina og India. 

Debatten medfører en polarisering, og det blir ropt på vitenskapens rolle. Her blir økt kunnskap løsningen når demokratiet ikke er raskt nok til å handle. Alternativet er et ekspertstyre. Kjente vitenskapsmenn står frem og sier at mennesket er en kreftsvulst for naturen - og jordens virus. Vi må endre livsstil, reise mindre, kjøpe og handle mindre, leve enklere og spise sunnere og mer miljøvennlig. Dersom mange nok følger disse rådene, er ikke alle problemene løst, men vi har kanskje lært oss å leve med den økte klimatrusselen. Tekst: Håvard Herseth

Forelesning 30.08.2023 Lars F. H. Svendsen: Håpets filosofi

Onsdag 30.8 hadde vi første forelesning i høstsemesteret. Det var tydelig at mange hadde sett frem til at vi skulle komme i gang igjen. Det var et usedvanlig godt fremmøte for å være første forelesning etter ferien. Vel 250 interesserte tilhørere fikk med seg en glimrende forelesning om Håpets filosofi. Her følger et referat fra forelesningen ført i pennen av Oddvar Dahl.

Lars F. H. Svendsen heldt ei engasjert forelesing om «Håpets filosofi» i dag. Vi kan vera i live utan håp, men ikkje leva. Håp gjev oss håp om å greia det, får oss til å stå imot ei overmakt (Ukraina). Er håp eit vonde eller eit gode? Nietzsche til dømes meinte håp var eit opium for folket. Eit vonde. Andre kan meina det motsette, eit gode. Håpet er noko aktivt, håpe på lukke for meg og andre, på kollektive handlingar. Håpar på at vi kan stoppe klimaendringar. Verda er ein stad ein kan håpa. Det ein håpar på, må vera knytta til noko som kan oppnåast - må vera reelt mogeleg. Knytta til noko som er nyttig for deg. Dyr håpar ikkje, men har lyst på ting dei likar og som dei merkar er nære. Evna til å håpe utviklar seg over tid, må lærast gradvis. Håp utviklar seg etter ein har lært mykje. Det påverkar handlingslivet vårt. Det manifesterer seg i handling. Håp er å handle. Håpet held ein oppe når verda går ein imot. Det er ei form av irrasjonalitet. Viss du ikkje håpar, blir du heller ikkje skuffa. Håp påverkar korleis ein handlar. Håp vil fremja handlingar som fører til at du lukkast. Håp får deg til å stå imot. Håp forpliktar. 

Håp og fridom er uløyseleg knytt saman. Fri handling vil alltid vera avgrensa. Verda føyer seg ikkje etter mine ønskje, det gir grunnlag for håp. Håpet er ein del av fridomen vår. Frykt fører til håp om ein sterk leiar. Dei liberale demokratia har minka dei seinare åra. Frykt undergrev demokratiet.Håpet er ein samlande følelse, eit felles håp, demokrati. Liberalt demokrati er basert på håp. Håp er eit uttrykk for fridom. Å ikkje ha håp fører til politisk apati. Håp er verken rasjonelt eller irrasjonelt. Det utviklar seg med alderen. Unge menn sine håp er dårlege, dei er lette å lure. Vaksne, eldre sine håp er meir rasjonelle. Sjøfolk i antikken hadde rasjonelle håp, bygde på erfaring. Det kan gå godt. Dei har gjort det før. Håp – ønskjetenking. Håpe godt på noko som er mogeleg. Håpe godt på noko som er verdt å håpe på. Håp gir livet struktur. Håp fører til handling.

Lunsjkonsert med Bergen Filharmoniske Orkester 28.04.2023

Forelesning av Erling Dahl jr.: Musikk i skyggen av krig.

Denne konserten samlet alle senioruniversitetene i Hordaland.

Vi fikk en minnerik innledning der Erling Dahl jr. foreleste ispedd interessant "programmusikk". Tsjajkovskijs 1812-overtyre er et slikt godt eksempel der musikken skulle minne om Russlands seier over Napoleon.

Under siste krig laget Sæverud den berømte "Kjempeviseslåtten", der det stadig voksende temaet skulle symbolisere kampen mot nazismen i Norge.

Dette ledet tilhørerne mot Sjostakovitsj 8. symfoni fra 1943. Komponisten var blitt populær i Sovjetunionen, men denne musikken likte ikke Stalin. Kunst og kultur skulle underholde, ikke være dyster og tragisk. Han tålte ikke at målet for denne symfonien var å klandre all krig som skapte sorg også over egne landsmenn.

Heldigvis ble livet hans lettere å leve da Stalins dager var talte. 

Forelesning 26. april 2023, Inge Glambek: "Skråblikk på bruken av billedkunst i kirurgien"

Referatet fra Inge Glambeks forelesning 26. april er dessverre blitt noe forsinket på grunn av reise og problemer med å få overført billedmaterialet. Her kommer det, og er denne gangen skrevet av Oddvar Dahl. Inge Glambek sitt foredrag i dag om kirurgi og billedkunst var ein svært interessant gjennomgang av kirurgien si utvikling gjennom fleire tusen år og korleis dette var skildra i billedkunst. Tittelen var «Skråblikk på bruken av billedkunst i kirurgien». Mange tusen år gamle holemaleri viser noko av det. Behandlinga var med ånder og magi. Det viser og kraftoverføring frå dyr til sjuke menneske. Til dømes eit bilete som viser eit dyr som står over eit sjukt menneske og ein kraftstråle strøymer frå dyret til mennesket. Anatomikunnskap hadde egyptarane gjennom kunnskapen sin om balsamering. Omskjering var eit kirurgisk inngrep frå oldtida. Vart truleg gjort av hygieniske grunnar. Omskjeringa er vist på gamle illustrasjonar. Legekunnskapen og legepraksisen auka, ikkje minst i Hellas i oldtida. Hippokrates, som var fødd 460 år før vår tidsrekning, skreiv eit medisinsk leksikon som var dominerande lenge. I tidleg mellomalder var det lite legane kunne gjere for å helbreda sjukdom. Forbudt å bruke medisin som kunne helbreda, for det var Gud som skulle helbreda. Legar som dreiv med helbredande arbeid, vart råka av kjettarprosessane for dei dreiv med Gud sitt arbeid. Legar meinte at sjukdom kom av ubalanse i kroppen. Ein måtte gjenoppretta denne balansen. Årelating var ein av metodane som vart mykje brukt. Blodet måtte tappast for å bli kvitt det vonde i kroppen. Det gjekk ikkje alltid så bra. Georg Washington, den første presidenten i USA, vart tappa så mange gonger for blod at han døydde av blodmangel. Kirurgi vart også brukt. Ein laga hol i kraniet for å fjerna det vonde. Eit mange tusen år gamalt kranium med hol på toppen viser at det blei gjennomført med godt resultat. Vedkomande hadde overlevd. Legar kunne ikkje opperera, dei hadde ikkje lov å konkurrera med Gud. Det var det barber-kirurgane som gjorde. Dei måtte læra seg meir medisin og anatomi. Det gjorde dei ved å operera forbrytarar. Det fekk dei lov til, for forbrytarar kom ikkje til himmelen likevel. Gud kunne ikkje ha nokon rundt seg som det hadde vore skore i. Forbrytarar vart selde til vitenskapen. Dei blei dissekerte. For at kirurgane kunne læra seg mei anatomi. Det kom ei endring med Renessansen. Vitenskapen og religionen skilte lag. Det blei opna for meir medisinsk forsking. Nye profesjonar innan medisin. Feltskjerar, bartskjerar og kirurg. At ein ikkje kunne skjera i menneske eller dissekere døde, hindra den nødvendige kunnskapen til kirurgi. Med Leonardo da Vinci kom det ei endring i anatomisk kunnskap. Han hadde dissekert 30 menneske i 1510-11 og laga detaljerte illustrasjonar av det han fann. Tresnitta som blei brukt for å illustrera anatomien, var svært detaljerte og tydelege. Under tidlege opersjonar mangla dei bedøvingsmidel. På illustrasjonar frå operasjonsalar ser ein at det er mange tilskodarar. På eit bilete ser ein at det står ein person med boksehanske. Det var bedøvingsmiddelet ved det høvet. Ved operasjonar sto tilskodarane rundt. Kirurgen sto for seg sjøl, kanskje i eit anna rom og overser utføringa av operasjonen. Han gir ordre om kva som skal gjerast. Men han gjer det ikkje sjøl. Det var bruk for kirurgar ved skade etter krigar og ulukker. Dei hadde lært seg å sy att såra. Men bedøvingsmiddel mangla. Dei hjelpte seg på ymse vis. Boksehanske, rusmiddel. Eit bilete frå Sør-Amerika viser at ein indianar sit over ein som skal opererast. Indianaren tygg kokain og spyttar dette på sårstaden. Det var lokalbedøving som virka. Seinare på 1800-talet kom eter-narkose og lystgass. Hygienen var ikkje så viktig. Tilskodarar, studentar og dei som ville sjå på, stod rundt. Operasjonssalen vart kalla operasjonsteater. Dette gjorde at lite var sterilt, og infeksjonar var ikkje til å unngå.

Billedtekster: 1. Magisk billedbruk, ca. 11500 fvt. Bildet brukt for å påvirke magiske krefter.
2. Fra Ankmahors grav, 6. dynasti, 2345 f.Kr. Omskjæring, det første kjente kirurgiske inngrepet som ikke ble gjort for å helbrede sykdom.
3. St. Benedict Freske ca. 1387, San Miniato al Monte.
4. St Cosmas og Damian, martyrlegene fra Syria, døde 303. Eksempel på legehelgenene som overtok fra Asklepioskulturen. Her mirakel: Sydd på et ben fra en mørkhudet person.
5. Årelatingspunkter som korresponderer med indre organer.
6. 1400- talls illustrasjon av disseksjon foretatt av Guy de Chauliac i Montpellier som var senter for medisinsk undervisning i 1400- tallets Frankrike. Fra Chirurgia Magna. Ukjent illustratør.
7. Barberkirurgene, satirisk stikk, 1500-tallet.
8. Omslagssiden av Andreas Vesalius Anatomiske atlas, førsteutgaven fra 1543.
9. William Harvey (1578-1667) forklarer blodomløpet for kong Charles I (d.1649).
10. Professor Jørgen Sandberg opererer, Haukeland sykehus 1924, Hans Ødegaard (1896-1943).
11. Audun Hetland (1920-1998) sin illustrasjon av Jørgen Løvset (1896-1981) sin spesialkonstruerte forløsningstang («Vaginal operative delivery», Universitetsforlaget 1968).