Resymé 22.10.2025

Det er en like stor glede hver gang Gunnar Danbolt deler av sitt enorme kunnskapshav. Onsdag, 22.10, fikk vi høre om Edvard Munch sitt forhold til Bergen. Det er ikke skrevet så mye om dette, men i 1956 gav kunsthistorikeren Inger Anne Gløersen (1892-1982) ut boken Den Munch jeg møtte. Som kjent ble Munch sine kunstverk rakket ned på ganske lenge. Han ble både av skjønnere, kritikere og også av publikum betraktet som en slurvet kunstner som verken kunne tegne eller male. Den gjengse oppfatningen var jo at kunsten skulle forskjønne og opphøye betrakteren. Munchs motiver av melankoli, angst og død falt helt gjennom, sammenlignet med for eksempel Düsseldorfmalerne Adolph Tidemand og Hans Gudes naturskjønne og bonderomantiske motiver. Men, flere malere av Munchs samtid fikk også gjennomgå, blant andre Christian Krohg, for sine realistiske hverdagsmotiver som for eksempel Sovende mor og I baljen.

I 1895 fikk Munch anledning til å holde en separatutstilling i Bergen. Separatutstillinger var ganske uvanlig på den tiden og derved også ganske eksklusivt. Deler av Livsfrisen ble stilt ut, blant andre Aften på Karl Johan, Melankoli og Kvinnen i tre stadier. Utstillingen ble ingen suksess, tvert imot, kritikken haglet og ikke et eneste bilde ble solgt. Men - noen så hva andre ikke så i Munch sine bilder, blant andre Henrik Ibsen. Han skal visstnok ha blitt inspirert av Kvinnen i tre stadier da han skrev Når vi døde vågner.

Til tross for dårlig kritikk, likte Edvard Munch seg godt i Bergen og fikk der en god venn, Sigurd Høst, som underviste på Bergen Katedralskole. Munch likte å reise med nattog, og dro flere ganger til Bergen for å snakke med Høst en hel dag, for så å dra tilbake til Oslo neste kveld. I 1909 fikk Munch stille ut hos Blomqvist. Denne utstillingen ønsket Bergen Kunstforening å få til Bergen. Rasmus Meyer (1858-1916) som på den tiden var en vellykket forretningsmann og kunstsamler, ønsket å kjøpe flere bilder. Han var blitt kjent med Munch og hans kunst gjennom deres felles venn Sigurd Høst. Rasmus Meyer likte å kjøpe flere bilder av samme kunstner, slik at man kunne følge kunstnerens utvikling. Meyer var av Sigurd Høst og andre rådgivere, anbefalt å slå til raskt, fordi nå i 1909, var holdningen til Munchs kunst endret. Stadig flere hadde begynt å få øynene opp for kvaliteten i hans kunst. Rasmus Meyer fortsatte å kjøpe bilder av Munch, og samlingen økte til totalt 32 malerier og 105 grafiske blad.

Året 1916 ble et merkeår. Da hadde Munch en ny utstilling i Bergen. Rasmus Meyer døde det året, og Bergen ble rammet av den store bybrannen. Munch malte flere motiver fra Bergen. Det var interessant å få se skisser avBerg en før, under og etter brannen. Munch skal visstnok ha vært svært fascinert av branner. Skissene ligger i Munch-museet. Der finnes også skisser som Munch utarbeidet til utsmykningen av hallen i Bergen Børs. Som kjent var det Axel Revold som fikk oppdraget.

Munch fikk ikke mange offentlige utsmykningsoppdrag. Unntaket var aulamaleriene til Universitetet i Oslo, utført i 1916. Han har også dekorert Freiafrisen som henger i Freiasalen i Freiafabrikken i 1923.

Munch skal ha likt Bergen så godt at han skal ha uttalt noe som at: «Bergen er den eneste verdensbyen i Norge. Kristiania er bare en stor landsby».