Resyme-17-09-2025

 Sist onsdag,10.09, hørte vi Jette Christensen forelese om                                                                                       demokratiets tilbakegang i stadig flere land, og denne onsdagen                                                                           fikk vi en grundig innføring i Hvorfor Russland aldri ble et                                                                                         demokrati. "Vi i Vesten tror at alle tenker som oss og vi blir stadig                                                                         overrasket når de ikke tenker som oss". Noenlunde slik ordla Halvor                                                                     Tjønn seg da han pekte på forskjellen mellom øst og vest, eller                                                                               forskjellen mellom et diktatur og et demokrati. VLAST - er det                                                                               russiske begrepet for MAKT. I Russland handler alt om makt. Den                                                                         som har makten er herskeren. Og herskeren har all makt.                                                                                       Opposisjonen har ingen makt. Makt er eiendom. Den som har makt                                                                       eier hele landet og den som har makt blir respektert.

Hvorfor ble det slik? Tjønn trakk den historiske linjen fra middelalderen da Russland og Ukraina var en "vikingstat" med klare demokratiske innslag, men da de i 1237 ble angrepet av mongolene, ble en motmakt dannet i Moskva. Tsaren hadde all makt, adelen var eiendommen til tsaren, adelen eide bøndene. Da Lenin tok makten i 1917 styrte også han eneveldig. Da Stalin kom til makten i 1922, tok han livet av hele eliten i kommunistpartiet og myrdet som vi vet, flere millioner mennesker i løpet av sin regjeringstid. Likevel, den dag i dag e r Stalin fortsatt populær, ikke minst fordi han etter andre verdenskrig la halve Europa under seg.

I 1985 ble Gorbatsjov leder. Han ble regnet for å være et anstendig menneske, men fordi han ikke utøvde eneveldig makt, kollapset det sovjetiske imperiet. Gorbatsjov ble avsatt i 1 991 og fikk ingen takk for å ha gitt russerne friheten. Fordi, mente Tjønn, Gorbatsjov kunne ikke utøve makt. Jeltsin ble den sterke herskeren på 1990-tallet. I 1999 overtok Putin. Han tenker som de tidligere tsarene. Han ermakten og nettopp derfor blir han grenseløst beundret av folket. Putin anerkjenner ikke den vestlige orden. Han ønsker en eneveldig stat og en ekspanderende stat. I 2008 gikk han til krig mot Georgia og i 2014 invaderte han Krym og Donbas. Deretter fulgte han opp m ed fullskalakrig mot hele Ukraina i 2022. Vil denne krigen ta slutt? Ifølge Tjønn må vi forholde oss til at Putin ikke ønsker at denne krigen skal ta slutt. Han pekte også på flere andre momenter: Norge burde ha gitt mer støtte til Ukraina i den tidlige fasen av krigen, de vestlige landene er ikke konsekvente i sin fordømmelse. De fortsetter blant annet å handle med

Russland. Og hva skjer i nord? Hva med Svalbard? Hva med Nordflåten som er Russlands "knyttneve". Skjønner vi hva som egentlig skjer hos vår desidert viktigste nabo? "Vi må ta inn over oss at vi er i krig. Putin er ikke bare i krig med Ukraina, men med hele Vesten" avsluttet Tjønn.