Resymé 12.11.2025

12.11 Anja Salzmann. Postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen
Den nye medievirkeligheten
Resymé skrevet av Anne Helene Falnes Skogland.

12. november hadde vi besøk av Anja Salzmann som med overbevisning og innsikt ga oss kunnskap om et svært aktuelt tema, nemlig kunstig intelligens, kreftene som kontrollere dette og de konsekvenser dette har på individ og samfunn. Omtale av begge to ligger på vår hjemmeside.

Anja Salzmann var innledningsvis innom kapitalismens utvikling fra industrialiseringen med fremveksten av lønnsarbeid på 1800-tallet og frem til i dag. I utgangspunktet var handlet det om forholdet mellom arbeid og kapital der kapital ble brukt til å skaffe produksjonsmidler og råvarer og å lønne arbeidstakere som kompensasjon for å benytte seg av deres arbeidskraft. I våre dager har forskere satt merkelappen «overvåkingskapitalisme» der det bl.a. stilles spørsmål om hvem som egentlig drar nytte av den nye kunnskapen som genereres med den nye teknologien.

Shoshana Zuboff ble trukket fram som en særlig viktig forsker i denne sammenhengen. Hun beskriver en ny parasittær økonomisk logikk der menneskelig atferd anses som fritt tilgjengelig råmateriale for hemmelige kommersielle praksiser der data om oss er det som skaper verdi. Produktiv kraft (arbeid) erstattes med data om menneskelig atferd. Uten at vi ser det fører dette til konsentrasjon av rikdom, kunnskap og makt, at demokratiske prinsipper undergraves og at det frie markedet undergraves.

Ved hjelp av alle disse dataene lages det digitale profiler av oss og dataen selges på et stort og usynlig marked der de utgjør råmateriale for den digitale reklameindustrien. De fleste av oss er ikke klar over omfanget av disse dataene, men noen handler om våre personlighetstrekk, interesser, svakheter, utdanningsgrad, kredittkortbruk, helsestatus, kjønn, seksuell legning, bevegelsesmønstre, familie osv.

Sporing, profilering og påvirkning ved bruk av internett og tilstedeværelse på sosiale plattformer skjer i sanntid, altså hele tiden når vi er pålogget. Alle interaksjoner mellom mennesket og maskin trigger en enorm dataflyt mellom kommersielle aktører som i stor grad eksponerer våre preferanser på ulike områder for disse aktørene. Dette gjør oss sårbare for målrettet påvirkning.

Da generativ kunstig intelligens ble tilgjengelig for alle var dette en digital-historisk milepæl som endrer menneske-maskin interaksjonen. Allerede for et år siden var det mer maskin-produsert enn menneske-produsert innhold på nettet og vi ser at syntetisk medieinnhold akselererer. «AI slop» (innhold med lav kvalitet og feil) øker fordi mer generisk og skjemamessig innhold etter hvert erstatter innhold laget av mennesker. Konsekvensene for samfunnet på lang sikt er foreløpig uvisst.

I basisteorien til KI finner vi nytt vokabular og ny tenkning med begreper som er hentet fra kybernetikk (Wiener). Gjennom en kybernetisk forståelsesmodell oppløses forskjellen mellom menneske og maskin.

Internett ble privatisert i 1996 og eierne er ikke ansvarlige utgivere av det som publiseres, men er «nøytrale formidlere». Dermed har de heller ikke ansvar for det som publiseres på deres plattformer. Data blir betegnet som «den nye oljen» og digitale plattformer ses på som «ekstraktive apparater» - altså noe som «henter ut».

Sosiale plattformer er optimalisert for kommersielle formål og er kybernetiske, algoritmisk styrte systemer. Det viktigste er at systemene flyter, om det er sannhet eller løgn som flyter spiller ingen rolle. Facebook og Snapchat er de mest populære sosiale plattformene i Norge. TikTok er den mest avhengighetsskapende.

Sosiale medier er mer enn teknologi: «Hver gang du åpner en app for sosiale medier, sitter det på den andre siden av skjermen tusen mennesker som får betalt for å sørge for at du blir værende der.» (Tristan Harris). Det er vi som er verdien i dataøkonomien og som gjør eierne rikere og rikere.

Avslutningsvis reflekterte Anja Salzmann over om det er noe som kan gjøres for å snu en utvikling som er skadelig for både samfunn og individer. Hennes viktigste råd var: Regulere! Regulere! Regulere! Vi får håpe våre politikere lytter – og tør å sette grenser.