Resymé 1.10.2025

Ingfrid Bækken

Den Nationale Scene og jugendarkitektur i Bergen v/Ingfrid Bækken.

Noen linjer og bilder fra onsdagens forelesning, skrevet av Anne Helene Falnes Skogland:

I går, onsdag 1. oktober, tok Ingfrid Bækken oss med på en tørrskodd og lærerik byvandring, en digital byvandring. Turen begynte ved Den Nationale Scene, byens stolthet, hvor vi fikk en grundig gjennomgang av bygget både utvendig og innvendig. DNS er et hovedverk blant jugendbygg i Norge, tegnet av arkitekten Einar Oscar Schou (1877-1966) og åpnet i 1909. 

Jugendstilen - den nye stilen - som avløste historismen på slutten av 1900-tallet og frem til ca. 1914, fikk ulike navn i ulike land. I Tyskland og Østerrike ble den kalt for jugend, i Frankrike og Belgia art nouveau, i Spania modernismo og i Italia stile floreale. Norge fikk sin egen variant av stilen, dragestilen med norske elementer. Nå skulle historisme-stilens kopiering av gamle stilarter bort og en ny og frisk arkitektur vokse frem. Med utgangspunkt i inspirasjon av naturens former, kunne den fremstilles noen ganger helt naturtro, eller i en mer abstrakt naturalistisk linjeføring. Stilen utviklet seg ulikt i de forskjellige land, men hadde likevel en del fellestrekk som for eksempel dekor med slyngende ornamenter av blomster og dyremotiv. Fasaden kunne ofte være en kombinasjon av rustikk og g lattpusset mur med innslag av

geometriske former som utsmykningsdetaljer. Et annet særtrekk for j ugendstilen var også å benytte seg av asymmetri i utformingen, ofte gjennomført på svært subtilt vis. Begrepet gesamtkunstverk ble gjerne brukt om den nye stilen. Alt skulle henge sammen og danne et hele; arkitektur, interiør, møbler og belysning. Arkitekt Schou tegnet selv det meste i teateret, interiørene, møblene og lysekronene. Jugendstilen ble ikke veldig utbredt i Norge. Det var byggekrakk i landet tidlig i det 20-århundre og følgelig liten byggeaktivitet. Unntaket er Ålesund som på grunn av bybrannen i 1904 fikk en helt "ny by" i jugendstil og fikk således en av Europas mest konsentrerte samling av jugendarkitektur på et område. Likevel, til tross for liten utbredelse av stilen her i landet, har vi noen flotte jugendbygg i Oslo og Trondheim, men også i Bergen. Foruten arkitekt Schou var det flere andre bergensarkitekter som tegnet jugendbygg i Bergen, som Daniel Muri (1879-1957), Egill Reimers (1878-1946), Jens Zetlitz Monrad Kielland(1866-1926) og Schak Bull (1858-1956). I løpet av byvandringen fra teatret til Kalfarlien og deretter tilbake til sentrum, fikk vi se mange ulike eksempler på jugendboliger med ulik utforming og med flotte og spennende dekordetaljer. Det var for eksempel bygg med hettelignende takkonstruksjoner, vinduer som var typiske for jugendstilen, de var gjerne smale og tredelte, men bundet sammen av en bue og satt rett inn i veggen. Vindusrutene hadde ofte store felt nederst og flere småruter i øverste felt.

" Det er mye spennende å se i byen vår, spesielt hvis vi husker på å løfte blikket", avsluttet Ingfrid Bækken den spennende byvandringen.