Forelesning 08.01.25

Forelesning 8. januar 2025. Jan Haavik, professor dr. med. og spesialist i voksenpsykiatri:
"Fra dårlig oppdragelse til ADHD - symptomer, diagnose og behandling gjennom 100 år"

Referent: Anne Helene Falnes Skogland

Verken snø eller vanskelige kjøreforhold satte en stopper for fremmøte til vårsemesterets første forelesning. Rekordmange møtte frem, langt over 400, og ekstra stoler måtte hentes for å skaffe sitteplass til alle som ønsket å høre dagens kunnskapsrike formidler snakke om ADHD: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
Haavik innledet med spørsmålet: Er ADHD en motediagnose? Det kan synes slik dersom vi leser på TikTok og andre sosiale medier, alt som influensere, den farmasøytiske industrien og andre legger ut. Bøker og filmer handler også i større grad enn tidligere om diagnosen. TikTok hadde 33 millioner visninger som handlet om ADHD i 2023. Denne informasjonen er ofte svært villedende og kan for eksempel føre til at mange tror at dersom man har fått diagnosen, så varer den livet ut, men det er ikke tilfelle. Det kan også fremgå av opplysningene fra disse mediene at sykdommen virker likt på alle, men slik er det ikke. De som får konstatert ADHD, er like mangfoldige som andre mennesker blant oss og får diagnosen på ulikt vis.

ADHD, sier Haavik, er en human-medisinsk diagnose med klart definerte kriterier. Det er noen kjernesymptomer som starter så tidlig som i 12-års alderen:

Impulsivitet - personen handler svært impulsivt ofte uten tanke på konsekvensene

Hyperaktivitet - aktivitet som er lite målrettet

Oppmerksomhetsvansker - redusert utholdenhet

For å få diagnosen ADHD, har pasienten altså slitt med disse symptomene fra 12-års alderen. I tillegg til ovennevnte symptomer kan andre kjennetegn være personer med svært varierende sinnstilstand som for eksempel aggressivitet. Men - og det er viktig å huske på, at ovennevnte symptomer behøver ikke å bety at en person har ADHD. En kan være hyperaktiv eller impulsiv uten at det nødvendigvis foreligger en slik diagnose.

Siden 2020 er det registrert en stor økning av personer som får erklært diagnosen ADHD. Mens det tidligere var flest gutter som fikk diagnosen, øker den nå blant jenter. At jentene nå kommer etter, kan muligens ha en sammenheng med at det er de som er mest aktive på TikTok. Interessant er det også å merke seg at økningen ikke er spesiell for Norge. De fleste vestlige land som forsker på sykdommen ser den samme utviklingen. Ikke bare ADHD øker blant unge mennesker, men også angst og depresjon. Er årsaken forandringer i samfunnet vårt? Haavik pekte på pandemien som en utløsende faktor og kanskje også økt bruk av digitale medier generelt. Men - det kan også ha med å gjøre at det nå er flere som blir henvist til spesialhelsetjenesten.

Er ADHD en ny diagnose?

Haavik tok oss med på en interessant reise bakover i tid som viste til at mennesker har slitt med lignende utfordringer i hundrevis av år. Allerede ca. 300 f.Kr. forteller vitenskapsmannen Tyrtamos (371-287) om personer med ulike personlighetstrekk.

I 1798 skrev den skotske legen Alexander Crichton (1763-1856) om "mental restlessness". I 1845 skildret legen Heinrich Hoffmann (1809-1894) i Frankfurt, oppførselen til "urolige Filip", og i 1902 publiserte barnelegen i London, George F. Still (1868-1941), en studie om "high-grade feeble-minded children". Studiene baserer seg på barn med ulike personlighetstrekk, herav flest gutter, kun få jenter.

I 2013 fikk diagnosen betegnelsen ADHD, Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

I løpet av årene 2019 - 2022 kom en standard betegnelse: International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, forkortet til ICD. Dette er et klassifiserings- og diagnosesystem som blir utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Etter spanskesyken (1918 - 1920) fikk mange kraftige ettervirkninger som kan minne om de vi finner hos en del pasienter i dag etter Covid-pandemien. Den gang, etter spanskesyken, ble den kalt for Minimal Brain Damage (MBD).

Hva hjelper?

Hvordan behandler man så barn med ADHD-diagnose? Det nytter ikke med gammeldags kjeft eller straffemetoder. Ofte er det barn med et høyt intellekt som har diagnosen.

På 1930-tallet ble amfetamin gitt til pasientene. Amfetaminen roet ned.

På 1950-tallet kom medikamentet Ritalin Methylphenidate, et sentralstimulerende middel. Ritalin er fremdeles i bruk, men i dag benyttes en blanding av medisinsk og ikke-medikamentell behandling som for eksempel trening og sunt kosthold. Medisinering kan imidlertid beskytte mot for eksempel trafikkulykker og kriminelle handlinger.

Haavik kunne fortelle at han og hans team har forsket på og forsker fortsatt på sykdommen. Et prosjekt kom i gang i 2004, og det skal vare frem til 2036. Barn, voksne og familier som har forekomst av ADHD blir fulgt gjennom lang tid og består av personer bosatt rundt om i Norge som har sagt seg villige til å være med i prosjektet.

Studien undersøker hjernens funksjon på personer med diagnosen.Videre forskes det på om det er miljømessige faktorer eller genetiske faktorer, eller spesifikke interaksjoner mellom disse faktorene som utløser diagnosen og som fører til langtidsvirkninger. Er disse langtidsvirkningene ulike for barn, unge og voksne? Går symptomene utover funksjonen i hverdagen? Det viser seg at voksne ADHD-pasienter ofte har andre psykiatriske diagnoser i tillegg som angst, depresjon eller bipolar lidelse. Funn viser også at dødeligheten er større blant voksne pasienter med ADHD diagnose. Søvnvansker er også svært vanlig.

Rederiet K. G. Jebsen gav midler til forskningen, og forskningssenteret tilknyttet UiB fikk derfor navnet K. G. Jebsen Center for Neuropsychiatric Disorders.

Studiene viser blant annet at ADHD kan utløses dersom man blir født med lav fødselsvekt, dersom mor har røykt mye eller gjennom ugunstig kosthold med mye fett og kalorier. Voksne pasienter med diagnosen er ofte overvektige. Stress, rot og kaos i hjemmet kan også påvirke og være medvirkende til utløsning av en diagnose.

Studier viser også at ADHD ofte er arvelig. Mødre med diagnosen ADHD har større sjanser for at deres barn kan få diagnosen.

Oppfatningen av diagnosen ADHD har endret seg gjennom årene. Den er ikke så stigmatiserende i vår tid som tidligere. Mange ubesvarte spørsmål gjenstår imidlertid, som for eksempel hva er hovedårsaken til den store økningen av tilfeller etter 2020? Forskningen fortsetter.

Avslutningsvis konkluderte professor Haavik med at det ikke virket som noen i salen hadde symptomer på diagnosen. Han opplevde en rolig, fattet og lydhør forsamling, noe som påkalte lun humring i salen.